EU har bare fullt gjennomført 15,7 prosent av Mario Draghis 383 forslag for å styrke unionens konkurransekraft, ifølge en ny oversikt. De mest omfattende reformene møter fortsatt motstand i medlemslandene.
Kortversjonen
- EU har kun fullført en liten brøkdel av Mario Draghis omfattende reformforslag for å styrke unionens konkurransekraft.
- Fremgangen har hovedsakelig skjedd der Kommisjonen kan handle alene, mens de mest krevende tiltakene blokkeres av nasjonale regjeringer.
- Konkurransepresset fra USA og Kina øker, men dyp uenighet hindrer fremdrift i viktige fellesprosjekter som kapitalmarkedssunionen.
To år etter at den tidligere italienske statsministeren advarte om at EU sto overfor en «langsom pine» uten grep for bedre konkurransekraft, har få av anbefalingene blitt realisert. Det viser en oversikt fra tankesmien European Policy Innovation Council, skriver Financial Times.
Ytterligere 41,3 prosent av forslagene er delvis gjennomført, ifølge oversikten. En separat analyse fra Institut Montaigne, som bruker en annen metode, anslår at rundt 30 prosent av anbefalingene er gjennomført.
Begge analysene peker likevel på samme utfordring: De politisk vanskeligste reformene gjenstår. Flere av dem berører myndighet som i dag ligger hos nasjonale regjeringer.
Viktigste reformer står fast
Draghi-rapporten ble løftet fram av Europakommisjonens president Ursula von der Leyen som et politisk veikart for hennes andre periode. Men forslagene har blitt skjøvet til side av krigen i Ukraina, migrasjon og striden om EUs neste felles budsjett, skriver Financial Times.
Planene om å integrere kapitalmarkedene, fjerne hindringer i det indre markedet og redusere strategiske avhengigheter er fortsatt i stor grad låst i nasjonal politikk. Arbeidet med å knytte sammen energimarkeder og samordne regler for forsvarsanskaffelser og telekommunikasjon har også gått ujevnt.
– Vi gjør det bedre, men vi gjør det ikke godt nok, sa Danmarks nærings- og konkurranseminister Martin Lidegaard.
Les også: Tiden taler for et EU i to hastigheter 🔒
Fremgangen har i hovedsak kommet på områder der Kommisjonen kan handle på egen hånd, som å redusere regelbyrden, lette tilgangen på finansiering for vekstbedrifter og korte ned saksbehandlingstiden for tillatelser til ren teknologi.
EU har også vedtatt et digitalt erklæringssystem for utsendte arbeidstakere, som skulle gi bedrifter ett nettbasert skjema i hele unionen. Forhandlingene ble imidlertid forsinket da blant andre Tyskland ønsket å legge til nasjonale rapporteringskrav, ifølge avisen.
Uenighet om veien videre
USA har siden juli 2024 hatt sterkere BNP-vekst enn EU, drevet av investeringer i kunstig intelligens, datasentre og avanserte halvledere. Samtidig utvider både USA og Kina forspranget i konkurransen om kunstig intelligens.
Lidegaard sier det er forholdsvis bred enighet om retningen EU må gå i, men fortsatt harde diskusjoner om hvordan. Uenigheten er særlig tydelig i arbeidet med et felles europeisk kapitalmarked, som skal gi selskaper bedre muligheter til å hente kapital for å vokse.
Irland, som overtar EUs roterende formannskap i juli, har lovet å arbeide for en politisk avtale innen utgangen av året.
– Europa må ta et sprang framover, fordi konkurransekraft er et nøkkelspørsmål i møte med USA og Kina, sa Irlands statsminister Micheál Martin til Financial Times.
Den tidligere italienske statsministeren Mario Monti mener Draghi-rapporten risikerer samme skjebne som hans egen rapport om det indre markedet fra 2010.
– Den eneste rapporten som burde skrives i framtiden, er en rapport om hvorfor anbefalingene i slike rapporter vanligvis ikke blir fulgt, sa Monti.
