Stengingen av Hormuzstredet i 2026 synliggjorde en realitet som lenge hadde gjort seg gjeldende: Energisikkerhet handler ikke lenger bare om olje og gass.
Kortversjonen
- Europa og India kan etablere en strategisk korridor for avansert biodrivstoff for å styrke energisikkerheten og oppfylle nye utslippskrav.
- EUs regelverk for luft- og skipsfart skaper en forutsigbar og juridisk bindende etterspørsel etter bærekraftig drivstoff frem mot 2030.
- India har store mengder landbruksavfall og restprodukter som kan brukes til drivstoffproduksjon uten å true matforsyningen.
- Sertifisering og sporbarhet gjennom hele verdikjeden er avgjørende for at det indiske biodrivstoffet skal godkjennes i EU.
- Prosjektets suksess avhenger av langsiktige kjøpsavtaler, felles finansiering og stabile rammevilkår fra både indiske og europeiske myndigheter.
Europa fremskynder avkarboniseringen av luftfarten og skipsfarten, samtidig som unionen forsøker å diversifisere energiforsyningen. Parallelt bygger India raskt ut sin industri for avansert biodrivstoff. Dermed ligger forholdene til rette for å etablere en strategisk biodrivstoffkorridor mellom India og Europa.
En slik korridor ville være langt mer enn en skipsrute. Den ville utgjøre et integrert handels- og reguleringssystem som knytter sammen indisk råstoffproduksjon, sertifiserte bioraffinerier, eksportterminaler, sjøtransport, europeisk importinfrastruktur og kjøpere med langsiktige forpliktelser knyttet til EUs krav om fornybart drivstoff.
Etterspørselen finnes allerede
I motsetning til mange andre initiativer innen ren energi finnes allerede den viktigste drivkraften for denne korridoren: etterspørselen. Gjennom tre utfyllende regelverk har EU skapt juridisk bindende markeder for bærekraftig drivstoff.
«I motsetning til mange andre initiativer innen ren energi finnes allerede den viktigste drivkraften for denne korridoren: etterspørselen.»
ReFuelEU Aviation-forordningen krever en gradvis økning i andelen bærekraftig flydrivstoff (SAF) i drivstoffet som benyttes av europeisk luftfart. FuelEU Maritime-forordningen reduserer gradvis klimagassintensiteten i drivstoffet som brukes av skip som anløper havner i EU. Samtidig pålegger det reviderte fornybardirektivet medlemsstatene innen 2030 enten å oppnå en andel på 29 prosent fornybar energi i transportsektoren eller å redusere utslippsintensiteten i transportdrivstoff med 14,5 prosent. Dette omfatter blant annet et samlet mål på 5,5 prosent for avansert biodrivstoff og fornybart hydrogen.
Disse forpliktelsene skaper en forutsigbar og langsiktig etterspørsel som kan understøtte investeringene som kreves for å utvikle eksportrettet produksjon.
Les også: Mot en vinn-vinn-frihandelsavtale mellom EU og India? 🔒
De mest lovende produktene er bærekraftig flydrivstoff, fornybar metanol og bio-LNG til skipsfarten, avansert etanol som innsatsfaktor i produksjonen av kjemikalier og bærekraftig flydrivstoff (SAF), samt biometan. Sistnevnte kan eksporteres som flytende bio-LNG, etter omdanning til metanol eller omsettes gjennom sertifiserte «book-and-claim»-systemer.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Avtalen mellom EU og India kan endre strukturen i verdenshandelen 🔒
