India vil hevde seg som en selvstendig maktpol i en verden preget av rivaliseringen mellom USA og Kina. Spørsmålet er hvordan landet kan bevare sin handlefrihet når tilliten til Washington svekkes og motsetningene til Beijing består.
Kortversjonen
- India erstatter tradisjonell alliansefrihet med en pragmatisk politikk basert på flere parallelle partnerskap i en fragmentert verden.
- Landets overordnede mål er å sikre nødvendig støtte til intern økonomisk og sosial utvikling gjennom økt globalt samarbeid.
- Donald Trumps uforutsigbare politikk og visumrestriksjoner har svekket tilliten til USA og skadet de sosiale båndene mellom landene.
- Til tross for misnøyen med Washington ønsker ikke India et tettere strategisk samarbeid med Kina på grunn av uløste grensekonflikter.
- New Delhi velger å satse på minilaterale samarbeidsgrupper som Quad og BRICS for å styrke sin egen internasjonale innflytelse.
Siden den kalde krigen har Indias tradisjonelle alliansefrihet gradvis utviklet seg til en politikk med flere parallelle partnerskap. Forholdet til USA er blitt tettere, Europa har fått større betydning, og båndene til Russland er opprettholdt. Gjennom disse forbindelsene søker New Delhi støtte til økonomisk og sosial utvikling hjemme, samtidig som landet bygger opp egen kapasitet og internasjonal innflytelse.
Trumps andre presidentperiode har imidlertid skapt tvil om USAs pålitelighet som partner. Ifølge professor Harsh V. Pant har presidentens uforutsigbarhet og politikk overfor visumordninger, utdanning og indisk innvandring også skadet de sosiale båndene mellom landene. Misnøyen med Washington åpner likevel ikke automatisk for et tettere forhold til Kina. Grensekonflikten og Beijings forhold til Pakistan begrenser fortsatt samarbeidet mellom de to asiatiske stormaktene.
Harsh V. Pant er professor i internasjonale relasjoner ved King’s India Institute ved King’s College London og visepresident ved den anerkjente tankesmien Observer Research Foundation (ORF) i New Delhi. Han forsker særlig på indisk utenriks- og sikkerhetspolitikk og sikkerhetsspørsmål i Asia. Pant har utgitt flere bøker om Indias utenriks- og atompolitikk og sikkerhetspolitikken i den indopasifiske regionen, og skriver jevnlig for indiske og internasjonale medier.
I dette intervjuet med professor Pant undersøker Geopolitika hvordan India forsøker å hevde seg som en selvstendig maktpol, og hva ambisjonen om en multipolar verdensorden innebærer. Samtalen belyser også forholdet til USA, Europa og Russland, samarbeidet i BRICS og Quad og hvorvidt misnøyen med Trump kan føre India nærmere Kina.
– Kan du fortelle litt om bakgrunnen din før vi går inn i detaljene?
– Jeg er professor i internasjonale relasjoner ved King’s College London og visepresident med ansvar for forskning ved Observer Research Foundation i New Delhi.
– Arbeidet mitt har hovedsakelig dreid seg om indisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, samt sikkerhetspolitikk i Asia mer generelt.
– Indias utenrikspolitikk har tradisjonelt vært forbundet med alliansefrihet. Hva har denne tilnærmingen innebåret siden selvstendigheten, og hvordan har den utviklet seg i møte med Trumps tilbakekomst og et stadig mer selvhevdende Kina?
– Det har skjedd et skifte siden den kalde krigen. Den gangen var alliansefrihet rammeverket for Indias utenrikspolitiske prioriteringer. Tanken var at India ikke skulle slutte seg til noen av de to blokkene under den kalde krigen. Landet ønsket å beholde friheten til å definere sine egne utenrikspolitiske prioriteringer.
Les også: Jaishankar-doktrinen: fra Hindutva til realpolitikk
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
