Renteregningen nærmer seg USAs militærutgifter. Det gjør statsgjelden til et spørsmål om hvor stor geopolitisk handlefrihet landet kan beholde.
Kortversjonen
- USAs føderale statsgjeld oversteeg førti tusen milliarder dollar i september 2026 på grunn av store årlige budsjettunderskudd.
- Høye faste utgifter til velferdsordninger og renter begrenser den politiske handlefriheten og presser budsjettene ytterligere.
- Tollinntekter og alternative inntektskilder bidrar lite og kan ikke erstatte inntekter fra skatter og avgifter.
- Dollarens unike internasjonale status som reservevaluta gjør det mulig å opprettholde lånene, men fjerner ikke den underliggende risikoen.
- USAs strategiske handlingsrom krever reindustrialisering og målrettede investeringer fremfor videre lånefinansiert vekst.
Utviklingen er nå vanskelig å overse. I 2025 hadde den føderale staten inntekter på om lag 5 235 milliarder dollar og utgifter på 7 010 milliarder. Det ga et underskudd på 1 775 milliarder. I september 2026 oversteg den føderale gjelden som omfattes av det lovfestede gjeldstaket, 40 000 milliarder dollar. Dollaren og etterspørselen etter amerikanske statspapirer gjør det fortsatt mulig å finansiere denne utviklingen. De endrer likevel ikke kursen, men utsetter tidspunktet da de økonomiske begrensningene tvinger seg frem.
Det amerikanske underskuddet: utviklingen over tid er avgjørende
Budsjettbalansen viser forskjellen mellom offentlige inntekter og utgifter. Når utgiftene overstiger inntektene, må underskuddet dekkes med lån, og gjelden øker. Den samlede gjelden må derfor skilles fra de løpende underskuddene som bygger den opp. Hovedproblemet er ikke bare gjeldens størrelse, men at staten vedvarende har underskudd som vokser raskere enn dens finansielle kapasitet.
«Hovedproblemet er ikke bare gjeldens størrelse, men at staten vedvarende har underskudd som vokser raskere enn dens finansielle kapasitet.»
Sammensetningen av de føderale inntektene forklarer en del av denne utviklingen. De viktigste inntektskildene er inntektsskatt fra privatpersoner, trygde- og arbeidsgiveravgifter samt selskapsskatt. I 2025 sto disse tre postene for henholdsvis om lag 51 %, 33 % og 9 % av inntektene. Tollinntektene utgjorde bare om lag 3,7 %. De økte likevel kraftig, fra 79 milliarder dollar i 2024 til 195 milliarder i 2025.
Les også: Den nye erobringens tidsalder: USAs merkantilistiske gjenoppvåkning
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
