EU-kommisjonen har oppjustert vekstanslaget for eurosonen etter sterkere vareeksport, drevet av global etterspørsel etter utstyr til KI og elektrifisering. Samtidig varsler den økende budsjettunderskudd og høyere inflasjon som følge av vedvarende høye energipriser.
Kortversjonen
- EU-kommisjonen hever vekstanslaget for eurosonen til 1,2 prosent i år, sterkt drevet av økt global etterspørsel etter KI- og elektrifiseringsutstyr.
- Stigende budsjettunderskudd, økte forsvarsutgifter og vedvarende høye energipriser skaper imidlertid nye økonomiske utfordringer for flere medlemsland.
- Til tross for voksende statsgjeld og høyere renteutgifter, avviser kommisjonen at det er fare for en ny europeisk gjeldskrise.
Kommisjonen venter nå at eurosonens økonomi vokser med 1,2 prosent i år, opp fra et anslag på 0,9 prosent. Veksten ventes å holde samme tempo i 2027, før den tar seg noe opp i 2028, skriver Wall Street Journal.
Oppjusteringen kommer til tross for at høye energipriser har vart lenger enn ventet. Europa er en stor importør av fossilt brensel, og det var ventet at prisoppgangen etter krigen mellom USA og Iran skulle ramme aktiviteten hardere.
– Det fryktede scenarioet med langvarige forstyrrelser i den globale energiforsyningen har i stor grad blitt virkelighet. Likevel har den økonomiske virkningen så langt vært håndterbar, sa Maarten Verwey, generaldirektør for økonomiske og finansielle saker i EU-kommisjonen.
Kommisjonen viser til at Europas avhengighet av fossilt brensel er redusert siden forrige kraftige energiprisoppgang, etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Det har dempet belastningen på økonomien.
Eksporten vokser raskere
Vareeksporten har samtidig vokst raskere enn ventet, ifølge kommisjonen. Den viktigste årsaken er økt etterspørsel etter varer knyttet til den globale investeringsboomen innen KI.
– Den sterke globale investeringssyklusen innen KI og elektrifisering støtter de bedre utsiktene for vareeksporten, med selskaper i hele EU som leverer utstyr til strømforsyning, kjøling og produksjon av databrikker, uttalte kommisjonen.
Les også: Europas grønne paradoks: Når elektrifisering blir geopolitisk avhengighet 🔒
Effekten er riktignok mindre enn i enkelte asiatiske økonomier som spesialiserer seg på avanserte databrikker, men den er likevel betydelig, heter det i rapporten.
Kommisjonen har hevet vekstanslagene for Tyskland, Italia og Spania i 2027, mens anslaget for Frankrike er nedjustert. Frankrikes økonomi ventes likevel å vokse med 0,6 prosent neste år, etter at årets vekst er blitt påvirket av sommerens hetebølger og usikkerhet om statsbudsjettet.
Større underskudd
Samtidig advarer kommisjonen om at budsjettunderskuddene i EU-landene er på vei opp. Høyere obligasjonsrenter har økt statenes renteutgifter, mens energipriser og økte forsvarsutgifter som følge av et mer fiendtlig Russland også bidrar.
Frankrike og Belgia trekkes fram som land med store utfordringer. Kommisjonen venter at Frankrikes budsjettunderskudd blir 5,5 prosent av bruttonasjonalproduktet i år, mot tidligere anslåtte 5,1 prosent. Den franske statsgjelden ventes å nå 122,1 prosent av BNP neste år, mot 90,5 prosent for eurosonen samlet.
EU-kommisjonens øverste økonomiansvarlige, Valdis Dombrovskis, mener likevel at en ny gjeldskrise i eurosonen er lite sannsynlig.
– Vi har sett en markert økning i renteforskjellene. Samtidig ser vi tilstrekkelig etterspørsel etter obligasjoner, så vi ser ingen umiddelbar risiko for finansiell stabilitet, sa han.
Kommisjonen har også hevet inflasjonsanslaget for 2027 til 3,1 prosent, fra 2,3 prosent, men venter at prisveksten faller til 2,1 prosent i 2028.












