Valgseieren er bare begynnelsen pÄ maktkampen i Brasil. For Ä gjennomfÞre politikken sin mÄ presidenten forhandle med mektige partiblokker og forholde seg til en hÞyesterett som stadig oftere griper inn.
Kortversjonen
- Brasils president har store formelle fullmakter pÄ papiret, men mangler eget flertall i Kongressen og mÄ forhandle konstant.
- Den mektige sentrumsblokken CentrĂŁo kontrollerer Kongressens dagsorden og sikrer seg politiske innflytelse uavhengig av hvem som styrer.
- Endringer i budsjettprosedyrene har gitt Kongressen Ăžkt kontroll over offentlige midler, noe som har svekket presidentens makt.
- Den fÞderale hÞyesterett har pÄ grunn av en bred grunnlov fÄtt en omfattende politisk rolle og griper hyppig inn i politikken.
- HĂžyesterettsdommer Alexandre de Moraes har spilt en sentral og svĂŠrt omstridt rolle i oppgjĂžret med bolsonarismen.
En allmektig president pÄ papiret
Brasils president er bÄde statsoverhode og regjeringssjef. Landet har ingen statsminister; presidenten leder selv regjeringen. Han utnevner og avsetter ministrene uten at Kongressen mÄ godkjenne dem, og kan ikke felles gjennom et mistillitsvotum. Bare en riksrettsprosess, som har bÄde strafferettslige og politiske sider, kan fjerne ham fra embetet. Denne prosedyren ble brukt mot Fernando Collor i 1992 og Dilma Rousseff i 2016. Presidenten kan dessuten benytte seg av medida provisória, et dekret som fÄr lovs kraft straks det offentliggjÞres. Dekretet gjelder i 120 dager dersom Kongressen ikke vedtar det som lov. Presidenten kan legge ned veto mot hele lovforslag eller enkelte bestemmelser. Han har ogsÄ enerett til Ä fremme budsjettforslag og utnevner dommerne i HÞyesterett. Den siste fullmakten stÄr sentralt i dagens politiske debatter.
Brasils president kan imidlertid ikke opplÞse Kongressen. Ingen president har noen gang hatt eget flertall der, og alle har derfor mÄttet forhandle med de Þvrige partiene for Ä fÄ vedtatt forslagene sine. Det er dermed stor avstand mellom presidentens fullmakter pÄ papiret og den makten han faktisk har.
1988: En ny grunnlov blir til
Grunnloven av 1988 sprang ut av den fremforhandlede overgangen fra militÊrregimet som ble innfÞrt i 1964. Den ble utarbeidet av de 559 representantene og senatorene som ble valgt i november 1986. Arbeidet begynte i februar 1987 under ledelse av Ulysses Guimarães, en av opposisjonens fremste skikkelser. Representantene startet med blanke ark og fordelte arbeidet mellom 24 underkomiteer, som holdt hÞringer med fagforeninger, kirkesamfunn, arbeidsgivere og militÊret. Hver gruppe fikk innarbeide garantier for sine interesser i teksten. Utkastet helte sÄ tydelig mot venstre at konservative og sentrumsorienterte representanter samlet seg i en blokk for Ä gjenvinne kontrollen under behandlingen i plenum. Slik oppsto Centrão, som spiller en avgjÞrende rolle i dagens brasilianske politikk. I mars 1988 fikk blokken gjennomslag for Ä beholde presidentstyret, selv om komiteen hadde lagt opp til et parlamentarisk system. Bestemmelsene som var skrevet med tanke pÄ en statsminister, ble likevel stÄende. Blant dem var medida provisória, som var hentet fra det italienske lovdekretet. Dermed fikk Brasils president sÊregne fullmakter.
Les ogsÄ: NÄr staten slutter Ä lytte: Ätte svakheter i statsstyringen bak Frankrikes oktoberopprÞr
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Den ukrainske mobiliseringsutfordringen: MilitĂŠret og samfunnet under fullskala krig












