Om lag 106.000 mennesker demonstrerte i franske byer lørdag. Det var den femte helgen på rad med landsomfattende protester, men oppslutningen var lavere enn de foregående ukene.
Kortversjonen
- Omtrent 106.000 mennesker deltok i lørdagens protester i Frankrike, noe som er en markant nedgang fra ukene før.
- Protestene startet som elevdemonstrasjoner, men har utviklet seg til en bred misnøye med levekostnader og offentlige tjenester.
- President Emmanuel Macrons oppslutning har falt til et historisk lavt nivå samtidig som regjeringens handlingsrom er begrenset.
24.000 av demonstrantene marsjerte i Paris, opplyser det franske innenriksdepartementet. Helgen før deltok rundt 146.000 mennesker i demonstrasjoner på landsbasis, skriver DW.
Protestene begynte i september som elevdemonstrasjoner mot lærermangel og dårlige skolefasiliteter. Siden har de utviklet seg til en bredere protestbevegelse, drevet av misnøye med økte levekostnader, pressede offentlige tjenester og politivold.
Demonstrasjonene var for det meste fredelige, ifølge innenriksdepartementet. Politiet brukte likevel tåregass i Paris, Bordeaux og den vestfranske byen Nantes, blant annet etter at enkelte demonstranter skjøt opp fyrverkeri.
Les også: Når staten slutter å lytte: åtte svakheter i statsstyringen bak Frankrikes oktoberopprør
Politiet pågrep 219 personer over hele landet. Det er betydelig færre enn de foregående helgene, opplyser departementet.
Protestene har pågått i over en måned. I midten av oktober deltok rundt 565.000 mennesker i demonstrasjoner over hele landet, mens opptøyer, plyndring og sammenstøt forstyrret markeringer i flere byer.
President Emmanuel Macrons oppslutning har samtidig falt til sitt laveste nivå siden han tiltrådte i 2017, ifølge ferske målinger. Den franske regjeringen har begrenset handlingsrom til å imøtekomme demonstrantenes krav på grunn av høy statsgjeld.
