Krig har igjen blitt et sentralt virkemiddel i internasjonal politikk. Det tvinger både stormakter og europeiske land til å revurdere sine militære ambisjoner.
Kortversjonen
- De globale militærutgiftene nådde rekordhøye 2718 milliarder dollar i 2024, en kraftig økning som markerer slutten på fredsdividenden fra etter den kalde krigen.
- USA og Kina dominerer bildet og står for nesten halvparten av verdens samlede forsvarsbudsjetter, drevet av en massiv tredobling i Beijing siden 2010.
- Russland har omstilling til krigsøkonomi der omtrent åtte prosent av BNP går til militæret etter en dramatisk vekst de siste årene.
- Europa opplever et historisk tidsskifte der Tyskland for første gang siden gjenforeningen er blitt Vest-Europas største militære spender etter en kraftig budsjettvekst.
Den store globale opprustningen: Dette viser tallene
Fra 2010 til 2024 økte militærutgiftene kraftig i alle deler av verden. I 2024 nådde de rekordhøye 2 718 milliarder dollar. Målt i faste priser var dette en økning på 9,4 prosent fra 2023 – den største årlige veksten siden i hvert fall slutten på den kalde krigen.
Amerikansk dominans og kinesisk fremvekst
USA befinner seg fortsatt i en egen kategori. Med nærmere 997 milliarder dollar i militærutgifter i 2024 – opp fra 700 milliarder i 2010 – står landet alene for 37 prosent av verdens samlede militærutgifter. Men det er utviklingen i Kina som har størst politisk betydning. Kina bevilget rundt 314 milliarder dollar til sine væpnede styrker i 2024, en økning på 7 prosent fra 2023. I 2010 var utgiftene under 120 milliarder dollar. På 14 år har Beijing mer enn tredoblet forsvarsbudsjettet og gradvis redusert avstanden til Washington. Til sammen sto USA og Kina for nærmere halvparten av verdens militærutgifter i 2024.
Les også: Kinas militærmakt: mellom globale ambisjoner og strukturelle begrensninger 🔒
Russland: Lite budsjett, stor innsats
Russland er det mest slående eksempelet når den relative forsvarsinnsatsen legges til grunn. Landets oppgitte militærutgifter på rundt 149 milliarder dollar i 2024 fremstår som beskjedne sammenlignet med de amerikanske og kinesiske utgiftene. Grafen viser imidlertid en dramatisk økning siden 2020, som skjøt ytterligere fart etter 2022. Fra 2023 til 2024 økte Russland militærutgiftene med 38 prosent. Målt i kjøpekraftsparitet er landets reelle forsvarsinnsats betydelig større enn de nominelle tallene tilsier.
«Landet har etablert en krigsøkonomi der rundt 7–8 prosent av bruttonasjonalproduktet nå går til forsvar, mot 3,5 prosent i 2021.»
Europa våkner
Den kanskje mest opplysende delen av grafen gjelder Europa. I tiåret fra 2010 til 2020 stagnerte de europeiske militærutgiftene eller økte bare svakt. Tyskland holdt seg under 50 milliarder dollar, mens Frankrike lå på rundt 55 milliarder. Krigen i Ukraina endret situasjonen. Tysklands militærutgifter økte med 28 prosent og nådde 88,5 milliarder dollar i 2024. For første gang siden gjenforeningen brukte Tyskland mer på sine væpnede styrker enn noe annet land i Vest-Europa. Økningen ble muliggjort av det særskilte forsvarsfondet på 100 milliarder euro som ble kunngjort i 2022.
Les også: NATOs toppmøte i Tyrkia: Alliansen utfordres av transatlantiske splittelser 🔒
Storbritannias militærutgifter økte også og nådde rundt 82 milliarder dollar. Frankrikes utgifter holdt seg stabile på rundt 67 milliarder.
Lærdommen fra grafen er ikke bare kvantitativ, men også geopolitisk. Verden i 2024 er ikke lenger den samme som i 2010. Epoken med fredsdividender som fulgte etter 1991, er definitivt over. Verdens militærutgifter økte for niende år på rad. For første gang siden 2009 steg de i alle de fem geografiske regionene som er definert av SIPRI.
Den omfattende opprustningen er et svar på en realitet som de vestlige demokratiene lenge nektet å erkjenne: Krig er igjen blitt et virkemiddel i internasjonal politikk, og de som ikke investerer i sitt eget forsvar i dag, vil betale prisen i morgen. Søylene i grafen er ikke abstrakte tall. De tegner opp maktforholdene i den verdenen som nå vokser frem.
