9. september, 2026

BRICS+ er større. Er det bedre for India?

Share

source_url:

For India handler BRICS+ mindre om å utfordre Vesten enn om å øke eget geopolitisk handlingsrom. Utvidelsen kan bli både en styrke og en kilde til nye motsetninger.

Kortversjonen

  • Utvidelsen av BRICS+ gir India et bredere handlingsrom, men øker også risikoen for interne geopolitiske motsetninger.
  • Medlemskapet styrker Indias diplomatiske tyngde i det globale sør uten at landet velger fast blokktilknytning.
  • New Delhi må balansere forholdet til Kina og Russland for å unngå at sammenslutningen blir anti-vestlig eller Kina-sentrert.
  • Innen mars 2026 hadde New Development Bank forpliktet nesten ti milliarder dollar til indiske infrastrukturprosjekter.
  • India arbeider for at NDB skal forbli en rendyrket utviklingsbank fremfor et geopolitisk instrument mot sanksjoner.

New Delhi skal være vertskap for BRICS-toppmøtet denne uken, på et avgjørende tidspunkt både for sammenslutningen og for indisk utenrikspolitikk. BRICS er ikke lenger det kompakte femlandsforumet som India var med på å bygge opp rundt de fremvoksende økonomienes interesser. Utvidelsen har gitt gruppen langt større geografisk rekkevidde, mer demografisk og økonomisk tyngde og et stadig sterkere krav på å representere misnøyen med den eksisterende internasjonale ordenen. Men utvidelsen har også ført flere motsetninger inn i en sammenslutning som aldri var særlig enhetlig i utgangspunktet. For India strekker betydningen av BRICS+ seg langt utover utfallet av toppmøtet i New Delhi. Det egentlige spørsmålet er om et utvidet BRICS styrker Indias evne til å forme en multipolar verden, eller om det skaper en arena der Kina, Russland og en stadig mer mangfoldig gruppe stater gjør det vanskeligere for India å utøve innflytelse.

Svaret ligger et sted mellom disse to ytterpunktene. BRICS+ gir India noe det opprinnelige BRICS ikke kunne tilby: en bredere forankring i det globale sør. Samtidig stiller det New Delhi overfor en langt mer komplisert oppgave med å forvalte koalisjoner. India må håndtere Kina uten å gjøre BRICS Kina-sentrert; bevare Russland uten å overta Moskvas konfrontasjon med Vesten; ivareta Irans interesser uten å gjøre BRICS til en anti-vestlig plattform; utdype forbindelsene med De forente arabiske emirater og andre pragmatiske mellommakter; og engasjere de nye medlemmene uten å la kontinuerlig utvidelse uthule sammenslutningen. Toppmøtet i New Delhi er derfor mindre viktig som et endepunkt enn som starten på en større prøve for indisk utenrikspolitikk: hvordan BRICS+ kan tjene Indias multipolare strategi uten at BRICS+ får definere selve strategien.

Større BRICS, større muligheter for India?

Les også: Modis Europa-besøk: India, Europa og Norden i en ny geopolitisk virkelighet

Det finnes gode grunner til at utvidelsen kan virke til Indias fordel. Det opprinnelige BRICS ga India et uvanlig diplomatisk handlingsrom. Det gjorde det mulig for New Delhi å sitte ved samme bord som Kina og Russland, samtidig som landet opprettholdt stadig viktigere strategiske forbindelser med USA, Europa og Japan. BRICS+ utvider dette handlingsrommet betydelig. Et større BRICS knytter India mer systematisk til viktige stater i Midtøsten, Afrika, Asia og det bredere globale sør. Mange av disse statene ser seg ikke som permanent tilhørende verken en vestlig eller en kinesisk leir. Det er viktig fordi Indias egen utenrikspolitikk i økende grad bygger nettopp på en avvisning av en slik binær blokktilknytning.

BRICS+ kan forsterke Indias foretrukne begrepsapparat: strategisk autonomi, multipolaritet, suveren likhet, reformert multilateralisme og større representasjon for utviklingsland. Her finnes det et viktig skille. India trenger ikke BRICS for å erstatte den internasjonale ordenen. Landet trenger BRICS for å styrke sin forhandlingsmakt innenfor denne ordenen. Den utvidede sammenslutningen styrker Indias argumentasjon for reform av FNs sikkerhetsråd, IMF, Verdensbanken og andre institusjoner der strukturene ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiler dagens økonomiske og demografiske realiteter. BRICS+ gir også India en plattform for sitt diplomati overfor det globale sør innen utviklingsfinansiering, klimarettferdighet, teknologitilgang, mat- og energisikkerhet, robuste forsyningskjeder og digital offentlig infrastruktur. New Delhi bør derfor ikke betrakte BRICS+ utelukkende gjennom prismet av kinesisk innflytelse. India kan også bygge overlappende koalisjoner med de nye medlemmene.

De forente arabiske emirater representerer for eksempel en form for strategisk pragmatisme som ligger nærmere Indias egen preferanse for diversifiserte partnerskap enn tradisjonell blokkpolitikk. Indonesia tilfører enda en betydelig asiatisk makt som er sterkt forpliktet til autonomi. Egypt, Etiopia og andre deltakere bringer med seg ulike regionale prioriteringer. Paradoksalt nok kan det bli vanskeligere for både Beijing og Moskva å påtvinge BRICS én bestemt geopolitisk identitet jo større sammenslutningen blir. Indias mulighet ligger derfor i å omforme BRICS+ til en koalisjon av flere former for strategisk autonomi, snarere enn til en arena for konkurrerende blokker.

Les også: De forente arabiske emirater: Når tillit blir en strategisk kapital

Håndtere Kina, bevare Russland og knytte det nye midtfeltet tettere til seg

Kina er likevel fortsatt Indias sentrale BRICS-dilemma. Det bilaterale forholdet har gått inn i en periode med forsiktig stabilisering, men den strukturelle konkurransen mellom Asias to største makter består. Utvidelsen av BRICS kan forsterke denne konkurransen fordi Kina har fortrinn India vanskelig kan matche: større økonomisk tyngde, tettere handelsforbindelser med mange BRICS+-land, større utlånskapasitet og en allerede omfattende infrastrukturtilstedeværelse i store deler av utviklingsverdenen.

Beijing kan derfor se et større BRICS som en del av byggingen av et Kina-vennlig, postvestlig internasjonalt landskap. India kan ikke møte dette ved å forsøke å bruke mer penger enn Kina. Det ville heller ikke tjene indiske interesser å forsøke å blokkere ethvert kinesisk initiativ. En mer hensiktsmessig strategi for New Delhi vil være å hindre kinesisk dominans ved å fremme institusjonell pluralisme. Det innebærer å utvikle saksbaserte forbindelser med Brasil, Sør-Afrika, De forente arabiske emirater, Indonesia, Egypt og andre medlemmer; verne om konsensus som grunnlag for viktige BRICS-beslutninger; motsette seg initiativer som unødvendig setter BRICS opp mot Vesten; og sikre at sammenslutningens utviklingsagenda ikke blir synonym med kinesiske initiativer.

Russland utgjør en annen utfordring. Moskva er fortsatt en uunnværlig strategisk partner for India og en viktig pol i Indias forestilling om en multipolar verdensorden. New Delhi har liten interesse av å se Russland svekkes i en slik grad at maktforholdet i Eurasia blir stadig mer asymmetrisk i Kinas favør. Det har derfor strategisk verdi for India å opprettholde Russland som et selvstendig maktsentrum. Samtidig skaper Russlands stadig mer konfronterende forhold til Vesten, og særlig til Europa, et press i retning av å gi BRICS en tydeligere anti-vestlig karakter. Sanksjonene har også gitt Moskva sterke insentiver til å fremme alternative betalingsmekanismer som omgår systemer kontrollert av Vesten.

Indias oppgave er å holde Russland engasjert i BRICS uten å la Russlands konfrontasjon med Vesten bli BRICS’ organiserende prinsipp. Dette skillet er avgjørende for New Delhi. India kan støtte økt bruk av nasjonale valutaer, interoperabilitet mellom betalingssystemer og finansiell diversifisering fordi dette styrker økonomisk suverenitet. Men landet trenger ikke å omfavne avdollarisering som et ideologisk prosjekt. India kan støtte et sterkere globalt sør uten å behandle G7 som en motstander. Landet kan opprettholde partnerskapet med Russland samtidig som forbindelsene med Washington, Brussel og Tokyo videreutvikles.

Les også: Modis India: Hindutva som grunnlaget for nasjonalisme

De nye medlemmene gjør denne balansegangen mer komplisert, men de gir også India nye politiske muligheter. Iran vil naturlig nok ønske en sterkere utfordring mot Vestens finansielle og politiske dominans. De forente arabiske emirater vil trolig foretrekke fleksibel økonomisk diversifisering samtidig som landet opprettholder sine nære forbindelser til Vesten. Indonesia har en lang tradisjon for alliansefrihet og strategisk autonomi. Egypt og Etiopia går inn i BRICS med sine egne utviklingspolitiske og regionale prioriteringer. Den mest India-vennlige versjonen av BRICS+ kan faktisk være en der ingen enkelt geopolitisk fortolkning av BRICS klarer å oppnå konsensus. Mangfoldet, som tradisjonelt beskrives som BRICS+’ svakhet, kan dermed bli Indias strategiske forsikring mot dominans fra ett enkelt medlem.

NDB: utviklingsbank eller geopolitisk bank?

Ingen steder er denne striden om BRICS’ formål mer betydningsfull enn i New Development Bank (NDB). Banken er trolig fortsatt BRICS’ viktigste institusjonelle prestasjon. Ved utgangen av første kvartal 2026 hadde NDB godkjent finansiering på 42,9 milliarder amerikanske dollar til 140 prosjekter innen sektorer som ren energi, transport, vann og sanitær, miljøvern samt sosial og digital infrastruktur. India har vært en av bankens største mottakere: I mars 2026 opplyste banken at den hadde forpliktet nær 10 milliarder dollar til 32 indiske prosjekter. Likevel gjenspeiler politikken rundt NDB en dypere uenighet om hvilken retning BRICS bør utvikle seg i.

For Russland har en alternativ finansiell arkitektur blitt langt mer attraktiv som følge av vestlige sanksjoner. Kina har sterke grunner til å fremme økt internasjonal bruk av andre valutaer enn dollaren og finansielle ordninger som i mindre grad påvirkes av vestlige institusjoner. Beijings posisjon styrkes ytterligere av at NDB har hovedkontor i Shanghai, og av at Kinas finansielle ressurser langt overgår ressursene til de øvrige BRICS-økonomiene.

Les også: Hva Xis nyttårstale betyr for India

India bør arbeide for en annen utviklingsretning. New Delhis mål bør være å styrke NDB som utviklingsinstitusjon, ikke gjøre banken til et geopolitisk instrument. India har mye å tjene på finansiering i lokal valuta. NDB og indiske myndigheter er allerede i ferd med å utvikle et obligasjonsprogram denominert i rupier som ventes å mobilisere rundt 250 milliarder INR over fem år. Indias Department of Economic Affairs har også fremhevet finansiering i rupier og yen samt utviklingen av operasjoner i lokale valutaer mens banken forbereder sin strategi for 2027–31.

Denne utviklingen gjenspeiler finansiell diversifisering med konkrete utviklingspolitiske formål: å redusere valutarisiko, mobilisere innenlandsk kapital og finansiere infrastruktur. Det er imidlertid viktig å understreke at dette ikke nødvendigvis er en kampanje mot dollaren – et skille India trolig ønsker å tydeliggjøre overfor USA. Det samme skillet bør ligge til grunn for Indias tilnærming til BRICS’ betalingssystemer. India kan støtte interoperabilitet mellom betalingssystemer, økt bruk av rupien og på sikt koblinger mellom digitale sentralbankvalutaer uten å støtte en kunstig felles BRICS-valuta. RBI har ifølge rapporter vist interesse for å koble sammen digitale BRICS-valutaer. Dette illustrerer forskjellen: Teknologisk interoperabilitet kan gi India flere handlingsalternativer uten at landet gir avkall på monetær suverenitet.

India bør derfor motsette seg to mulige fordreininger av NDB. Den første er kinesifisering – faren for at utvidelse, kapitalkrav og institusjonell avhengighet gradvis gir Kina uforholdsmessig stor innflytelse over bankens prioriteringer. Den andre er sikkerhetisering – muligheten for at NDB i økende grad blir et instrument for å omgå sanksjoner eller bygge opp en eksplisitt anti-vestlig finansiell arkitektur. I stedet bør New Delhi arbeide for mer diversifiserte kapitalmarkeder, høye utlånsstandarder, transparent styring, mer finansiering i medlemslandenes valutaer, sterkere mobilisering av privat kapital og en bredere utviklingsportefølje. Utvidelse kan ønskes velkommen, men stemmeregler og styringsmekanismer må beskytte institusjonen mot dominans fra dens største økonomi. Indias tilnærming bør derfor være å internasjonalisere NDB, men ikke geopolitisere banken.

Les også: Den kognitive krigen mellom USA og Kina om Det globale sør

Etter toppmøtet i New Delhi

Toppmøtet i New Delhi gir India en mulighet til å formulere denne bredere visjonen. Men Indias suksess bør ikke måles i lengden på Delhi-erklæringen, i nok en utvidelsesrunde eller i antallet initiativer som kunngjøres under toppmøtet. Den bør måles etter hvorvidt India klarer å dreie BRICS fra utvidelse mot konsolidering. India trenger ikke nødvendigvis et BRICS som utvides kontinuerlig. Utvidelsen har allerede gitt sammenslutningen betydelig geopolitisk tyngde. Det gruppen mangler, er sammenheng. Ytterligere utvidelse uten klare kriterier risikerer å forvandle BRICS til en amorf forsamling for det globale sør: stor nok til å tiltrekke seg global oppmerksomhet, men for uhåndterlig til å fatte meningsfulle beslutninger. India har derfor interesse av å opprettholde et skille mellom fullverdige medlemmer, partnerland og ulike former for utadrettet samarbeid, snarere enn å legge til grunn at enhver interessert stat til slutt bør bli fullverdig medlem.

New Delhi bør derfor verken behandle BRICS+ som sin viktigste utenrikspolitiske plattform eller som en brysom arv fra fortiden. Gruppen bør betraktes som én søyle i en bredere strategi: å bygge multipolaritet uten å akseptere blokkpolitikk. New Delhi må samtidig forsøke å styrke det globale sør uten å omfavne anti-vestlighet, bevare forbindelsen med Russland uten å følge Moskva, engasjere Kina uten å akseptere kinesisk primat og utvikle forholdet til de nye medlemmene som selvstendige aktører snarere enn som tilskudd til noen andres leir. Det er dette som står på spill ved det kommende toppmøtet. Delhi kan demonstrere Indias formannskap; det som følger, vil vise kvaliteten på landets statskunst.

Hovedspørsmålet er dermed ikke om BRICS+ er sterkere enn det gamle BRICS. Det er om India kan få en større og mer motsetningsfylt sammenslutning til å fungere til fordel for en multipolar orden som bevarer indisk autonomi. Hvis landet lykkes, kan BRICS+ tilby noe mer verdifullt enn BRICS noen gang gjorde: ikke en blokk India tilhører, men en geopolitisk arena India selv bidrar til å balansere.

Putin besøker India: Moskva og New Delhi søker å styrke forholdet 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Jagannath Panda
Jagannath Panda
Leder Stockholm Center for South Asian and Indo-Pacific Affairs (SCSA-IPA) og Redaktør for Institute for Security and Development Policy (ISDP).
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt