Argentinas president Javier Milei har gitt Storbritannia to uker til å stanse eller hindre oljevirksomhet knyttet til Sea Lion-prosjektet nord for Falklandsøyene. Dersom det ikke skjer, vil Argentina be Den internasjonale havrettsdomstolen om midlertidige tiltak.
Kortversjonen
- Argentinas president Javier Milei krever at Storbritannia stanser oljevirksomheten ved Falklandsøyene innen to uker.
- Dersom fristen ikke overholdes, vil Argentina bringe saken inn for Den internasjonale havrettsdomstolen for å stanse prosjektet.
- Selskapene bak Sea Lion-prosjektet avviser at varselet vil endre tidsplanen for oljeproduksjonen som starter i 2028.
Milei opplyste mandag at han har instruert utenriksdepartementet og regjeringens juridiske team om å innlede internasjonal voldgift mot Storbritannia. Argentina omtaler området som Nord-Malvinas-bassenget, skriver MercoPress.
– Jeg har instruert utenriksdepartementet og våre juridiske team om å starte internasjonal voldgift mot Storbritannia for den ulovlige plyndringen av våre ressurser gjennom Sea Lion-prosjektet i Nord-Malvinas-bassenget. Hvis Storbritannia ikke stopper den illegitime utnyttelsen innen to uker, går vi til Den internasjonale havrettsdomstolen, skrev Milei på X.
Argentina krever at Storbritannia i løpet av fristen treffer nødvendige tiltak for å hindre at utvinning av hydrokarboner starter eller fortsetter, og avstår fra å gi nye tillatelser.
Voldgift etter havrettskonvensjonen
Ifølge presidentkontoret vil Argentina bruke voldgiftsprosedyren i vedlegg VII til FNs havrettskonvensjon, som begge land har sluttet seg til. En slik prosess innledes formelt ved at motparten får skriftlig varsel om kravet og grunnlaget for det.
Det finnes imidlertid ingen opplysninger om at Argentina allerede har sendt et slikt varsel. Hvis Storbritannia ikke etterkommer kravet, vil Argentina be havrettsdomstolen i Hamburg om midlertidige tiltak mens en voldgiftsdomstol opprettes.
Les også: Falklandsøyene (april–juni 1982): Imperiet slår tilbake 🔒
Domstolen kan bare beslutte slike tiltak dersom den på et foreløpig grunnlag mener at voldgiftsdomstolen kan ha jurisdiksjon i saken.
Suverenitetsspørsmålet kan bli en hindring
Den argentinske regjeringen viser til FN-resolusjonene 2065 og 31/49. Resolusjonene anerkjente at det finnes en suverenitetstvist, oppfordret landene til å forhandle og ba dem avstå fra ensidige endringer. Resolusjonene er anbefalinger, ikke bindende vedtak.
Regjeringen hevder at oljevirksomheten påfører argentinske rettigheter «irreversibel og uopprettelig skade». Samtidig står den valgte prosessen overfor en ventet juridisk hindring: Havrettsdomstoler har tidligere avvist å ta stilling til saker som gjelder territorial suverenitet, blant annet i tvistene om Chagosøyene og Krim.
Storbritannia har ikke gitt noe konkret svar på kunngjøringen. London har tidligere fastholdt at landet ikke er i tvil om sin suverenitet, at argentinsk lov ikke gjelder i øygruppen, og at oljevirksomheten er regulert av lokal lovgivning i tråd med havrettskonvensjonen.
Selskapene bak Sea Lion-prosjektet, israelske Navitas og britiske Rockhopper, har opplyst at de ikke venter endringer i tidsplanen. Første produksjon er planlagt i første halvdel av 2028.
Regjeringen opplyste også at den har registrert flyoperasjoner utført av Thales UK Limited mellom øygruppen og Punta Arenas i Chile, med et britiskregistrert fly uten argentinsk tillatelse. Argentina har åpnet sanksjonssak og levert politianmeldelser. Landet oppgir å ha 60 åpne forvaltningssaker uten ilagt straff og tre straffesaker mot ti selskaper. Ingen av anklagene er bevist.
Antarktis: En geopolitisk utfordring for Chile og Argentina 🔒
