Billige angrep, dyrt forsvar: krigens skjeve regnestykke 🔒

Share

source_url:

Dronene endrer slagmarken, men gjør ikke krigsskip og stridsvogner overflødige. Fremtidens militÌre styrke vil trolig avhenge av hvor godt nye og tradisjonelle vüpensystemer fungerer sammen.

Kortversjonen

  • Konfliktene i Ukraina og Iran viser at moderne krigføring i økende grad preges av industriell utmattelse og rimelige lavkostsystemer.
  • Kinas enorme industribase gir landet en klar strategisk fordel i en potensiell langvarig konflikt sammenlignet med USA.
  • USA strever med reduserte lagre av sentrale missilsystemer og forsøker nĂĽ ĂĽ presse forsvarsindustrien til raskere produksjon.
  • Tradisjonelle plattformer som krigsskip og stridsvogner forblir relevante, men mĂĽ tilpasses for ĂĽ samvirke med ubemannede enheter.
  • Sørøst-asiatiske land kritiseres for ĂĽ kjøpe avanserte vĂĽpen uten ĂĽ investere tilstrekkelig i ammunisjonslagre for langvarige kriger.

Dr. Collin Koh er seniorforsker ved Institute of Defence and Strategic Studies, som er en del av S. Rajaratnam School of International Studies ved Nanyang Technological University i Singapore. Han har spesialisert seg pü maritim sikkerhet og sjømilitÌre spørsmül i den indopasifiske regionen, med sÌrlig vekt pü Sørøst-Asia. Forskningsinteressene hans omfatter modernisering av sjøforsvar, konflikter i Sør-Kinahavet, maritim rustningskontroll og aktiviteter som ligger under terskelen for vÌpnet konflikt.

Koh har en honours-grad i ingeniørfag samt mastergrad og doktorgrad fra Nanyang Technological University. Han har publisert vitenskapelige artikler, analyser av politikk og bokkapitler, og har vÌrt medredaktør for bøker om modernisering av sjøforsvar og forholdet mellom mariner og kystvakter. Ved siden av forskningen har han undervist pü militÌrfaglige kurs for Singapores vÌpnede styrker. Han bidrar ogsü med analyser til lokale og internasjonale medier.

Krigene i Ukraina og Iran gir viktige lÌrdommer for en mulig konflikt mellom USA og Kina i det vestlige Stillehavet. Rimelige droner og missiler utfordrer kostbare forsvarssystemer, mens langvarige kamper setter ammunisjonslagre og vüpenproduksjon under press. For Beijing og Washington reiser dette grunnleggende spørsmül om hvordan fremtidens kriger skal føres, og hvor godt deres militÌre styrker er rustet til ü holde ut.

I dette intervjuet med Geopolitika analyserer dr. Collin Koh hvordan disse erfaringene püvirker den militÌre maktbalansen i Asia. Han drøfter Kinas industrielle fortrinn, presset pü amerikanske missillagre og samspillet mellom droner og tradisjonelle vüpensystemer. Koh peker ogsü pü en utfordring for flere land i Sørøst-Asia: Anskaffelser av moderne krigsskip og annet militÌrt utstyr følges ikke nødvendigvis av investeringer i ammunisjonen og forsyningene som trengs for ü føre krig over tid.

Les også: Kinas militærmakt: mellom globale ambisjoner og strukturelle begrensninger 🔒

Krigene i Ukraina og Iran, med Venezuela som unntak, tyder pü at industriell krigføring og utmattelseskriger pü mange müter er pü vei tilbake. USA har bygget sitt militÌre pü kvalitative fortrinn. Kinas størrelse og enorme industribase ser imidlertid ut til ü gi landet en fordel i en konflikt mellom de to, i det minste pü dette omrüdet.

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med ĂĽ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Kinas rolle i den globale verktøymaskinindustrien sammenlignet med andre industriland

Henrik S. Werenskiold
Henrik S. Werenskioldhttps://geopolitika.no
Ansvarlig redaktør – Henrik@geopolitika.no
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For ü støtte oss abonnÊr eller donÊr!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt