EU-kommisjonen vil foreslå at europeiske selskaper prioriteres i offentlige kontrakter om kvanteteknologi. Målet er å styrke EUs posisjon i en framvoksende industri og bygge flere europeiske teknologiselskaper.
Kortversjonen
- EU-kommisjonen vil foreslå å prioritere europeiske selskaper i offentlige kontrakter for å styrke unionens posisjon innen kvanteteknologi.
- Tiltaket er et forsøk på å unngå gjentakelse av feilene innen kunstig intelligens og skytjenester, hvor EU ble avhengig av USA.
- Den kommende kvanteloven vil kreve at offentlige myndigheter kjøper teknologi fra selskaper kontrollert av EU eller nære partnerland.
Forslaget skal etter planen legges fram neste uke, skriver Financial Times. Kvantedatamaskiner og annen kvanteteknologi er i ferd med å bevege seg fra vitenskapelig forskning mot industrielle anvendelser, skriver Financial Times.
– Våre forskere leder i globale vitenskapelige publikasjoner om kvanteteknologi. Vi har også mange lovende oppstartsbedrifter, men vi må nå sikre at de kan vokse i Europa, og det trengs store investeringer, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen til Financial Times.
Kommisjonen vil unngå å gjenta det den ser som tidligere feil innen KI og skytjenester. Til tross for sterk forskning har EU ikke fått fram globalt dominerende selskaper på disse områdene, og unionen er blitt sterkt avhengig av amerikansk teknologi.
Omtrent en tredel av verdens kvanteselskaper holder til i EU, mot rundt en firedel i USA og 5 prosent i Kina. USA og Kina har likevel en større andel av kvantepatentene.
Europeiske selskaper i sektoren sliter med å vokse kommersielt og med å hente nok privat kapital. I fjor kunngjorde EU om lag 8,6 milliarder euro i offentlig finansiering av kvanteteknologi, mot 5,3 milliarder euro i USA og 13,5 milliarder euro i Kina, ifølge Kommisjonens anslag.
Les også: Kvantekrigen: det nye våpenkappløpet som omdefinerer verdens geopolitikk
Amerikanske oppstartsbedrifter innen kvanteteknologi fikk samtidig rundt 7 milliarder euro i private investeringer, mot 1,1 milliarder euro i EU. Store amerikanske teknologiselskaper investerer også ofte direkte i teknologien, mens slike investeringer fra europeiske selskaper er begrenset.
Den foreslåtte kvanteloven, Quantum Act, er fortsatt under forhandlinger før den etter planen vedtas neste uke. Den vil kreve at offentlige myndigheter kjøper kvanteteknologiske produkter fra selskaper kontrollert fra EU, eller fra land med særskilte partnerskap med Brussel.
Planen omfatter også en europeisk kvanteplattform som skal gi forskere og selskaper felles tilgang til kvantedatainfrastruktur i unionen. Et nettverk av spesialiserte innovasjonssentre skal hjelpe oppstartsbedrifter med å teste og kommersialisere produkter.
Zach Meyers i tenketanken Centre on Regulation in Europe mener Europa har et bedre utgangspunkt i kvanteteknologi enn det hadde innen KI.
– Det er definitivt langt mer potensial å se på enn med KI, sier han til Financial Times.
Samtidig mener Meyers at EU må løse bredere strukturelle utfordringer dersom unionen skal bygge flere egne teknologiselskaper. Han peker særlig på behovet for bedre kapitalmarkeder og større tilgang på privat kapital.












