EU-kommisjonen mener Kosovo har hatt begrenset framgang i flere sentrale reformer på veien mot EU-medlemskap. Særlig rettsvesenet, kampen mot korrupsjon og politisk fastlåsthet vekker bekymring.
Kortversjonen
- EU-kommisjonens rapport for 2026 viser at reformarbeidet i Kosovo har bremset opp på flere sentrale områder.
- Politiske kriser, svak framgang i rettsvesenet og manglende korrupsjonsbekjempelse på høyt nivå trekkes fram som store bekymringer.
- Forholdet til Serbia er fastlåst, og EU ber partene gjøre mer for å gjennomføre Ohrid-avtalen.
Vurderingen kommer i EU-kommisjonens rapport om Kosovo for 2026, som dekker perioden fra 1. september 2025 til 1. september 2026. Kommisjonen slår fast at Kosovo fortsatt møter vanskeligheter i prosessen mot EU, og at gjennomføringen av viktige reformer har bremset opp, skriver OBCT.
Rettsvesenet har ikke gjort framgang, ifølge rapporten. Kommisjonen mener utilbørlig påvirkning fra blant annet politiske og økonomiske interesser fortsatt er et betydelig hinder for domstolenes uavhengighet og upartiskhet, og at presset på enkelte områder har økt.
Kommisjonen uttrykker også alvorlig bekymring for endringer i loven om Kosovos spesialkamre. Endringene reiser spørsmål om landets internasjonale forpliktelser og om de er forenlige med rettsstatlige prinsipper, blant annet når det gjelder domstolenes uavhengighet og ansvar for krigsforbrytelser.
I kampen mot korrupsjon konstaterer EU-kommisjonen begrenset framgang. Antallet rettskraftige dommer og fellende avgjørelser i korrupsjonssaker som ikke gjelder høytstående tjenestepersoner, har økt betydelig. Samtidig har antallet saker på høyt nivå gått ned. Antallet varsler til antikorrupsjonsbyrået har nær doblet seg fra året før.
Perioden var preget av to runder med fremskutte parlamentsvalg, et parlament som ikke var fullt operativt og en regjering med begrensede fullmakter. Dette har svekket institusjonenes arbeid, heter det i rapporten. Valgene omtales som stort sett konkurransepregede, fredelige og godt gjennomførte, men kommisjonen peker på forsøk på å politisere den sentrale valgkommisjonen.
Les også: Vil parlamentsvalget bringe et nytt daggry for Kosovo?
Valgdeltakelsen var i gjennomsnitt 45 prosent ved valget i desember 2025 og falt til 37 prosent i valgprosessen i 2026. Ifølge rapporten kan dette tyde på økende valgtretthet og misnøye med hyppige valg.
Framgangen for ytrings- og mediefriheten vurderes også som begrenset. Medielandskapet er fortsatt mangfoldig, men strever med manglende åpenhet om eierskap og økonomisk bærekraft. Det ble registrert 35 fysiske angrep, verbale angrep eller trusler mot journalister i perioden, færre enn året før.
Hendelsene omfattet blant annet at sikkerhetspersonell hindret journalister i arbeidet, og anklager og hard språkbruk fra høytstående regjeringsrepresentanter mot journalister og medier. Rapporten nevner statsminister Albin Kurti uttrykkelig i denne sammenhengen.
Kommisjonen mener dessuten at Kosovo og Serbia har gjort for lite for å gjennomføre Ohrid-avtalen fra 2023. Ensidige handlinger og retorikk fra begge parter hindrer fortsatt normalisering, heter det. EU ber Kosovo starte prosessen med å etablere ordninger for selvforvaltning for det serbiske samfunnet, mens Serbia oppfordres til å anerkjenne Kosovos dokumenter, symboler og institusjoner.
Kommisjonen peker samtidig på enkelte framskritt, blant annet i reformen av offentlig forvaltning gjennom sentralisert rekruttering og utvidede digitale tjenester. Kurti har på sin side sagt at kommisjonen ikke har registrert tilbakeskritt, men lavere tempo i framgangen. Han ber EU behandle Kosovos søknad om medlemskap og gi landet status som kandidatland.
