Den engelske småbyen Crowborough, som tidligere tok imot hundrevis av afghanere og ukrainere, har vært preget av ukentlige protester mot innkvartering av asylsøkere i en militærleir.
Kortversjonen
- Den engelske byen Crowborough opplever ukentlige demonstrasjoner mot bruken av en lokal militærleir som asylmottak for om lag 500 menn.
- Beslutningen ble tatt av innenriksdepartementet i oktober 2025 uten tilstrekkelig lokal konsultasjon, noe som har skapt sterk politisk motstand og splittelse.
- Protestene har ført til frykt for kriminalitet, utrygghet og boikottaksjoner mot lokale butikkeiere som støtter motdemonstranter.
- Regjeringen forsvarer mottaket for å redusere hotellbruk, og vil tildele midler til humanitær hjelp, noe som likevel fikk ordføreren til å avstå fra gjenvalg.
Hver søndag har demonstranter protestert mot at en militærleir i skogen utenfor Crowborough i Sussex brukes som mottak for asylsøkere. Det britiske innenriksdepartementet kunngjorde planene i oktober 2025, uten omfattende lokal konsultasjon, ifølge Le Monde, skriver Le Monde.
Byen har rundt 22.000 innbyggere. Demonstrasjonene samlet flere tusen mennesker ved inngangen til året, men har nylig hatt rundt hundre deltakere. Motstanderne har også hengt britiske flagg på gatelykter i sentrum.
– Union Jack har ikke noe å gjøre på gatelysene. Den hører hjemme på offentlige bygninger eller flaggstenger, sier ordfører Natalie Whittle til den franske avisen Le Monde.
Whittle mener flaggene er et symbol på den innvandringsfiendtlige bevegelsen som har skapt splittelse i byen. Hun sier uroen har skadet Crowboroughs omdømme og påvirket lokale butikker.
Motstand mot leiren
Leiren er ment å huse om lag 500 menn fra Afrika, Midtøsten og Afghanistan som har krysset Den engelske kanal i småbåter. Innenriksdepartementet ville ikke opplyse Le Monde om hvor mange som nå bor der.
Flere lokalpolitikere har vært kritiske til plasseringen. Wealden distriktsråd stemte mot planen i november 2025. James Partridge, nestleder i rådet, sier det var ventet at avgjørelsen ville være upopulær, blant annet på grunn av spørsmål om leirens kapasitet og byens begrensede tilbud.
– Leiren egner seg ikke for langvarig innkvartering av flere hundre mennesker, sier Whittle. Hun peker også på at området tidligere har vært brukt av kadetter tilknyttet forsvarsdepartementet.
Les også: Storbritannia i sentrum for debatten om ytringsfrihet og innvandring🔒
Andrew Wilson, konservativt medlem av distriktsrådet og en sterk motstander av prosjektet, sier han ved et besøk i juni så investeringer i blant annet mat, overnatting, idrett og fritidstilbud. Han hevder staten har brukt millioner på å tilrettelegge leiren.
Frykt, rykter og motdemonstrasjoner
Demonstranter Le Monde har snakket med, uttrykker frykt for kriminalitet og utrygghet, selv om flere samtidig erkjenner at det så langt ikke har vært problemer med asylsøkerne i Crowborough. Enkelte gjentar også udokumenterte rykter om forholdene i leiren.
Wilson viser til lovbrudd begått av asylsøkere andre steder i Storbritannia, men understreker at det ikke har vært problemer ved leiren i Crowborough. Han mener likevel at mottaket ikke bør være åpent.
På den andre siden møter flere titalls innbyggere hver søndag opp med plakater med budskap som «kjærlighet» og «velkommen». Holly Jeffery, som deltar i motdemonstrasjonene, sier hun er blitt truet og utsatt for trusler om voldtekt, og at bilder av motdemonstranter er blitt delt i sosiale medier.
En lokal butikkeier forteller at virksomheten ble møtt med boikottoppfordringer etter at hun støttet motdemonstrantene. – Det fiendtlige synet til en liten gruppe påvirker stemningen i hele byen, sier hun.
Regjeringen vil redusere bruken av hoteller for personer som venter på behandling av asylsøknader. Ifølge innenriksdepartementet er antallet hoteller redusert fra 400 før parlamentsvalget til færre enn 160, og tiltaket skal ha spart én milliard pund siden Labour overtok regjeringsmakten i juli 2024.
Innenriksdepartementet planlegger å gi 450.000 pund til distriktsrådet og byen, blant annet til organisasjoner som tilbyr humanitær hjelp og engelskundervisning. Whittle sier likevel at det siste året har vært for hardt, og at hun ikke vil stille til gjenvalg som ordfører i 2027.
