USAs allianser er et sentralt fortrinn i rivaliseringen med Kina. Undergraver Washington disse båndene, kan det tippe maktbalansen i Beijings favør.
Kortversjonen
- Kinas raske sjømilitære opprustning og store skipsbyggingskapasitet utfordrer USAs tradisjonelle dominans i den indopasifiske regionen.
- Den teknologiske avstanden mellom stormaktene minsker, og Kina ligger nå foran på områder som hypersoniske våpen.
- Kinas militære styrke svekkes av manglende reell kamperfaring og en rigid, politisk kontrollert kommando- og kontrollstruktur.
- USAs omfattende nettverk av allierte og partnere fungerer som en kraftmultiplikator i den regionale rivaliseringen.
- Dersom Washington undergraver sine egne allianser, kan USA selv risikere å vippe maktbalansen i Beijings favør.
Dr. Collin Koh er seniorforsker ved Institute of Defence and Strategic Studies, som er en del av S. Rajaratnam School of International Studies ved Nanyang Technological University i Singapore. Han har spesialisert seg på maritim sikkerhet og sjømilitære spørsmål i den indopasifiske regionen, med særlig vekt på Sørøst-Asia. Forskningsinteressene hans omfatter modernisering av sjøforsvar, konflikter i Sør-Kinahavet, maritim rustningskontroll og aktiviteter som ligger under terskelen for væpnet konflikt.
Koh har en honours-grad i ingeniørfag samt mastergrad og doktorgrad fra Nanyang Technological University. Han har publisert vitenskapelige artikler, analyser av politikk og bokkapitler, og har vært medredaktør for bøker om modernisering av sjøforsvar og forholdet mellom mariner og kystvakter. Ved siden av forskningen har han undervist på militærfaglige kurs for Singapores væpnede styrker. Han bidrar også med analyser til lokale og internasjonale medier.
Kinas raske sjømilitære opprustning utfordrer USAs stilling i Asia. Landet bygger flere krigsskip enn amerikanerne og tar innpå dem på sentrale teknologiske områder. Men militær makt avhenger også av hvordan styrkene ledes, trenes og brukes. Kamperfaring, evnen til å samordne ulike forsvarsgrener og offiserenes handlingsrom kan få avgjørende betydning dersom rivaliseringen mellom stormaktene utvikler seg til væpnet konflikt.
I dette intervjuet med Geopolitika forklarer Collin Koh hvorfor Kinas fremgang ennå ikke har forskjøvet maktbalansen avgjørende i landets favør. Han peker på manglende stridserfaring og spenningen mellom kommunistpartiets politiske kontroll og behovet for militær handlefrihet. Samtidig fremhever han USAs nettverk av allierte og partnere som et sentralt amerikansk fortrinn. Dersom Washington undergraver disse forbindelsene, mener Koh at USA selv kan bidra til å tippe maktbalansen i Kinas favør.
– Du har studert maritime styrker i Sørøst-Asia siden 2008. Hvordan har dn maritime maktbalansen mellom Kina og USA endret seg siden den gang?
– Jeg vil si at det har skjedd mange endringer siden 2008. Generelt ser vi at Folkets frigjøringshær, PLA, har gjort en hel rekke fremskritt på flere områder. Jeg vil hevde at mye av fremgangen gjelder materiell og programvare. Når det kommer til teknologiske kapasiteter, er det tydelig at Kina raskt tar innpå USA.
– På enkelte områder kan man hevde at Kina trolig allerede ligger foran USA. Noen peker for eksempel på hypersoniske missiler. Hypersoniske våpen er et område der Kina nå ligger langt foran, selv om USA forsøker å ta igjen forspranget. Kina har en fordel ved å ha vært først ute. Landet har allerede satt hypersoniske missiler i tjeneste om bord på noen av marinens nyeste overflatekrigsskip. USA har ennå ikke satt et fungerende hypersonisk missil i tjeneste om bord på noen av sine krigsskip.
Les også: Når to hav blir én slagmark mellom Kina og USA
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
