Hvem skal bestemme over Frankrikes budsjetter og reformer dersom landet trenger økonomisk hjelp? Bak støtteordningene ligger en strid om hvor mye makt Paris må gi fra seg.
Kortversjonen
- Frankrike risikerer en potensiell gjeldskrise før presidentvalget i 2027, noe som reiser spørsmål om hvem som skal kontrollere landets budsjetter.
- Den europeiske sentralbanken rår over virkemidler som kvantitativ innstramming og TPI for å håndtere uro i eurosonens finansmarked.
- Mer omfattende krisetiltak gjennom ESM og IMF vil kreve at landet underlegger seg streng overvåking og inngripende reformer.
Dersom det oppstår en krise knyttet til Frankrikes gjeld, trolig før det neste presidentvalget i 2027, må vi se nærmere på hvilke pengepolitiske virkemidler landet kan benytte når den tid kommer.
Det første virkemiddelet er kvantitativ innstramming (Quantitative Tightening, QT) fra Den europeiske sentralbanken (ESB). Dette er en rekke tiltak som gradvis trekker likviditet ut av det finansielle systemet. Kvantitativ innstramming regnes ofte som det motsatte av kvantitative lettelser (Quantitative Easing, QE), der ESB kjøper verdipapirer for å tilføre økonomien likviditet.
Det andre virkemiddelet er instrumentet for å beskytte pengepolitikkens gjennomslag (Transmission Protection Instrument, TPI). Formålet er å sikre en enhetlig pengepolitikk i hele eurosonen. Gjennom denne ordningen vil eurosystemet kunne kjøpe franske gjeldspapirer med en løpetid på mellom ett og ti år. For å få støtte gjennom TPI må Frankrike oppfylle strenge vilkår.
Les også: Eurokrisen 2.0? Frankrike som eurosonens nye svake ledd
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
