Kampen om franske velgeres sinne

Share

Nær 80 prosent av franske velgere tror ikke presidentvalget i 2027 vil løse landets problemer. Kandidater på høyresiden og i sentrum forsøker nå å møte den voksende mistilliten med skarpere retorikk, mens Marine Le Pen søker å framstå mer styringsdyktig.

Kortversjonen

  • En fersk undersøkelse viser at et stort flertall av franske velgere mangler tillit til landets etablerte politiske institusjoner foran 2027-valget.
  • Kandidater på sentrum- og høyresiden tyr til stadig skarpere retorikk og radikale forslag for å demme opp for misnøyen.
  • Marine Le Pen forsøker samtidig å fremstå mer styringsdyktig og berolige finansmarkedet, mens ytre venstre satser på konfrontasjon.

Et flertall av de spurte oppgir at de ikke stoler på elitene, staten eller offentlige institusjoner, ifølge den ferske «French Fractures»-undersøkelsen. Studien er gjennomført av Ipsos BVA og ingeniørhøyskolen CESI for Le Monde, i samarbeid med blant andre Sciences Po-forskningssenteret CEVIPOF, skriver Le Monde.

Le Monde skriver at misnøyen med de etablerte presidentkandidatene er utbredt. Unntakene er det ytterliggående høyrepartiet Rassemblement National (RN) og venstreradikale La France Insoumise (LFI), som fortsatt gir mange velgere håp om endring etter 2027.

På høyresiden har valgkampen ført til det historikeren Marc Lazar kaller en språklig og politisk dreining mot «periodevis populisme». Bruno Retailleau, presidentkandidat for Les Républicains, har blant annet tatt til orde for å forby Mélenchons LFI og for et «konstitusjonelt big bang» som skal begrense Grunnlovsrådets makt.

Retailleau lover å «snu bordet», et uttrykk også sentrumskandidaten Gabriel Attal bruker. Den sentrum-venstre-orienterte Raphaël Glucksmann har derimot tatt avstand fra det han omtaler som en brutalisering av samfunnsdebatten.

Ordføreren i Cannes, David Lisnard, har markert seg med en konfronterende stil og kraftig kritikk av byråkrati. Han skapte også reaksjoner da han avviste et spørsmål fra en student med tilknytning til LFI om politiets drap på algeriere i Paris 17. oktober 1961.

Les også: ICE: USAs migrasjonspoliti står midt i en bitter strid

Sentrum-høyre-kandidaten Édouard Philippe har på sin side inntatt enkelte standpunkter som også RN har fremmet, blant annet å stanse retten til statsborgerskap for barn født i det oversjøiske departementet Mayotte. Han har dessuten sagt at unge med innvandrerbakgrunn var overrepresentert blant dem som plyndret i forbindelse med demonstrasjonene 17. oktober.

Philippe svarte på kritikken ved å anklage Mélenchon og ytre venstre for å drive «intellektuell terrorisme». Denne uken tok han til orde for et brudd med fortiden.

– Vi må våge å gjennomføre radikale reformer, sa Philippe.

Ifølge statsviteren Antoine Bristielle er høyresiden og sentrum låst i en konkurranse om stadig mer demagogiske forslag for å hevde seg mot RN og LFI. Nakne 30 kandidater skal forsøke å representere den strategiske stemmen mot «ytterlighetene», skriver Le Monde.

Le Pen, som leder klart på målingene, forsøker samtidig å normalisere RN og berolige finansmarkedene og høyrevelgere. Hun har holdt flere pressekonferanser om økonomisk politikk og pensjonsreform. – Det kalles modenhet, sa RN-representanten i EU-parlamentet Philippe Olivier om kursendringen.

Mélenchon har valgt en annen strategi og trekker opp en front mellom «fascister» og «antifascister». På et møte i Le Bourget 7. november avviste han oppfordringer om å vanne ut budskapet.

– Jeg kommer ikke til å gjøre det, sa Mélenchon.

LFI vil særlig mobilisere unge og velgere i arbeiderklassestrøk, grupper med høy valgdeltakelse? Nei, høy fraværsrate ved valg. Mélenchon mener det krever at man snakker «rett ut», og har samtidig skjerpet angrepene på mediene.

Den franske marinen i frontlinjen mot narkotikasmugling til Europa 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt