Frankrike og nostalgiens gift 🔒

Share

Nostalgi har aldri vĂŠrt et politisk prosjekt for fremtiden eller et maktmiddel. I Frankrike i 2026, og sĂŠrlig foran de politiske slagene i 2027, virker nostalgiens gift sterkere enn noensinne. Man bygger ikke en stormakt ved Ă„ vende tilbake til fortiden eller dyrke fantasier om den.

Ja, Frankrike hadde Concorde, Caravelle, 2 CV og Brigitte Bardot. Noen Ärhundrer tidligere hadde vi ogsÄ seilskutenes sjarm og oljelampenes eleganse. Enhver stÄr fritt til Ä seile pÄ varme hav om sommeren, la seg lyse opp av den vesle flammen i en glasslampe og sukke over gulnede fotografier fra 1960-Ärene. Men nostalgi har aldri vÊrt et politisk prosjekt for fremtiden eller et maktmiddel, sÊrlig ikke nÄr den i stor grad bygger pÄ myter og et idealisert historiesyn. I Les Trente glorieuses ou la révolution invisible (1979) dokumenterte Jean Fourastié fattigdommen og forsÞmmelsen som preget livet til deler av den franske befolkningen i denne perioden, som i ettertid gjerne fremstilles som en velsignet tid. Det var Fourastié som lanserte begrepet om de tretti glansÄrene som sÄ mange drÞmmer om i dag. Tjuefem Är senere pÄviste Jacques Marseille i La guerre des deux France. Celle qui avance et celle qui freine (2004) noe mange fant utenkelig: Franskmennenes velstand hadde Þkt langt mer mellom 1979 og 2004 enn mellom 1945 og 1979. De tretti glansÄrene var med andre ord ikke den perioden mange forestilte seg. I 2026, og sÊrlig foran de politiske slagene i 2027, virker nostalgiens gift sterkere enn noensinne. Men man bygger ikke en stormakt ved Ä vende tilbake til fortiden eller dyrke fantasier om den.

«Men nostalgi har aldri vÊrt et politisk prosjekt for fremtiden eller et maktmiddel, sÊrlig ikke nÄr den i stor grad bygger pÄ myter og et idealisert historiesyn.»

Blinde flekker i tenkningen

Den geopolitiske tenkningen har mange blinde flekker. Den fÞrste er forestillingen om Frankrike som en isolert enhet, uavhengig av resten av verden og endringene som skjer der. Alle bedrifter er imidlertid knyttet til omverdenen, enten gjennom eksport eller import, og globale hendelser fÄr Äpenbare fÞlger her hjemme. Svaret pÄ dette er ikke en strategi for fullstendig isolasjon. Tvert imot mÄ Frankrike vÊre mest mulig til stede i de globale nettverkene for Ä begrense kriser og dra nytte av de mange mulighetene den nye verden byr pÄ. Den franske diasporaen, som vokser i Nord- og SÞr-Amerika og i Asia, er i sÄ mÄte en av maktressursene landet bÞr ta i bruk for Ä utnytte disse mulighetene.

Les ogsĂ„: Forholdet mellom Italia og Frankrike: Å tenke nytt om bĂ„ndene for en felles fremtid

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Frankrikes «vredesdag» del 1: nÄr speilet knuses i gatene

Jean-Baptiste Noé
Jean-Baptiste Noé
Doktor i Ăžkonomisk historie (Sorbonne-Universitetet), professor i geopolitikk og politisk Ăžkonomi ved Albert le Grand-instituttet. SjefsredaktĂžr i Conflits.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt