EU-kommisjonen foreslår et lån på 45 milliarder euro til Ukraina, men finansieringen kan bli en del av den krevende striden om EUs neste langtidsbudsjett.
Kortversjonen
- EU-kommisjonen foreslår et lån på 45 milliarder euro til Ukraina for å dekke store budsjettunderskudd og forsvarsbehov i 2027.
- Lånet skal etter planen tilbakebetales ved hjelp av fremtidige krigserstatninger fra Russland, etter en modell som unngår bruk av frosne russiske eiendeler.
- Tysklands statsminister truer med å blokkere EUs langtidsbudsjett fordi flere medlemsland krever unntak fra kostnadene knyttet til låneordningen.
Forslaget, som legges fram 18. november, skal dekke rundt to tredeler av Ukrainas varslede budsjettunderskudd på 70 milliarder euro i 2027. Brussel håper at blant andre Canada, Japan, Norge og Storbritannia kan dekke resten, skriver RFE/RL.
Kommisjonen begrunner behovet med Russlands fortsatte angrep, som har påført Ukraina skader på viktig infrastruktur og bidratt til arbeidskraftmangel, fordrivelse og mobilisering. Ifølge forslaget er rask økonomisk hjelp nødvendig for å opprettholde sentrale statsfunksjoner, stabilisere økonomien og rehabilitere kritisk energiinfrastruktur.
– Vi mener dette er den beste måten å gi Ukraina en sterk hånd ved forhandlingsbordet, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen med henvisning til det diplomatiske arbeidet for å få slutt på eller stanse Russlands krig mot Ukraina.
Forsvar og statsbudsjett
Av lånet på 45 milliarder euro er 25 milliarder øremerket Ukrainas forsvarssektor. Ti milliarder skal gå til statsbudsjettet, mens ytterligere ti milliarder skal brukes som makrofinansiell støtte for å stabilisere landets valutareserver.
Kommisjonen opplyser at lånet skal tilbakebetales med krigserstatninger fra Russland. Ordningen bygger på modellen EU ble enige om i desember 2025, da unionen vedtok et lån på 90 milliarder euro til Ukraina med sikkerhet i EUs budsjettmarginer.
Les også: Tre strategiske dilemmaer for Europa i de pågående forhandlingene mellom USA, Russland og Ukraina 🔒
Den gang valgte EU denne løsningen framfor et såkalt erstatningslån med frosne russiske statlige eiendeler som sikkerhet. Belgia stanset dette initiativet, ettersom de fleste av eiendelene ligger i det Brussel-baserte finansselskapet Euroclear.
Knytter støtte til langtidsbudsjettet
Flere EU-land ønsker fortsatt å bruke de frosne eiendelene, men Belgia har ifølge diplomater ikke endret standpunkt. Luxembourg og Frankrike skal også stille seg stille bak Belgias linje.
Tsjekkia, Slovakia og Ungarn fikk unntak fra rentekostnadene knyttet til lånet på 90 milliarder euro, selv om de ga politisk klarsignal til ordningen. Bulgaria har allerede varslet at landet vil slutte seg til disse tre i den nye låneordningen.
Dette har fått Tysklands statsminister Friedrich Merz til å true med å stanse forhandlingene om EUs budsjett for 2028–2034 dersom ikke alle medlemsland bidrar økonomisk til Ukraina. EU-lederne skal diskutere det foreslåtte budsjettet på 1,8 billioner euro i Brussel 26. og 27. november, før de håper å nå en endelig avtale 17. og 18. desember.
Mange diplomater frykter at valgåret 2027 kan gjøre det vanskeligere å bli enige. Det er særlig bekymring knyttet til presidentvalget i Frankrike, der Marine Le Pen har sagt at hun vil gå inn for å stanse den økonomiske støtten til Ukraina dersom hun vinner.












