Europas ledere står overfor et strategisk dilemma: å bevare transatlantisk enhet samtidig som de beskytter Ukrainas langsiktige sikkerhet. Disse hensynene lar seg i økende grad vanskelig forene.
Kortversjonen
- Europas ledere står i et vanskelig dilemma der de må balansere transatlantisk enhet med Ukrainas langsiktige sikkerhet.
- Det første dilemmaet knytter seg til risikoen for å miste den avgjørende amerikanske militær- og etterretningsstøtten til Ukraina.
- Det andre dilemmaet handler om faren ved å støtte USAs forhandlingsstrategi som presser frem en urettferdig fred og imøtekommer Moskva.
- Det tredje dilemmaet oppstod da Trumps forsøk på å annektere Grønland truet europeisk suverenitet og skapte nye dype spenninger.
- For å møte disse utfordringene må EU ta en ledende rolle og utvikle en uavhengig strategi med sterkere sanksjoner mot Russland.
Siden starten på Donald J. Trumps andre periode som USAs president i januar 2025 har Kyiv og dets partnere i koalisjonen av villige befunnet seg i stadig mer stormfulle geopolitiske farvann. Handlingene til Trump og hans administrasjon overfor ikke bare Ukraina, men også andre land rundt om i verden – inkludert nære allierte i NATO – har skapt et utfordrende og mangslungent transatlantisk spillfelt. Under disse nye forholdene innebærer gjennomføringen av de langsiktige utenrikspolitiske agendaene til Ukrainas partnere og forsiktig daglig diplomati tøffe valg mellom konkurrerende politiske verdier, ambivalente strategiske beslutninger og svingende taktiske tilnærminger. Etter hvert som spenningen mellom USA og dets europeiske allierte øker med hensyn til den vestlige responsen på den russisk-ukrainske krigen, står europeiske politikere overfor tre dilemmaer.
Dilemma 1: Risikoen for å miste USAs støtte til Ukraina
På den ene siden må USA, til tross for sin imøtekommende holdning til Russlands antagonistiske og aggressive oppførsel, holdes om bord i den vestlige koalisjonen som støtter Ukraina. Derfor må europeiske politikere og diplomater i det minste gi inntrykk av å støtte Trump i hans tilnærming til krigen mellom Russland og Ukraina, selv om den amerikanske regjeringen allerede har redusert militær bistand til et minimum og ofte fremstår mer som en forsvarer av Russlands krig enn en støttespiller for Ukrainas selvforsvar og en rettferdig fred.
En ytterligere eller til og med fullstendig tilbaketrekning fra USA fra den kollektive vestlige støtten til Kyiv ville bety en reduksjon eller avslutning av den pågående delingen av etterretningsinformasjon mellom Ukraina og USA. I verste fall kunne Det hvite hus begrense salget av kritiske amerikanske våpen til europeiske partnere, som for tiden kan kjøpe amerikansk utstyr – spesielt til luftforsvar – gjennom NATOs initiativ Prioritised Ukraine Requirements List (PURL). En betydelig del av etterretnings- og materiellstøtten som USA fortsatt gir til Kyiv, kan ikke erstattes fullt ut med dagens europeiske militære, etterretningsmessige og industrielle kapasiteter. Hver gang USA begrenser eller forsinker overføring av data til Ukrainas væpnede styrker eller våpensalg gjennom PURL-ordningen, øker risikoen for Ukraina i den pågående krigen.
Les også: Den gresk-katolske kirken og Ukraina-krigen 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Forholdet mellom Russland og Europa etter krigen i Ukraina 🔒
