USA og europeiske land er kommet nærmere en felles ramme for fred i Ukraina. Samtidig står sentrale spørsmål om sikkerhetsgarantier, territorium og mulige innrømmelser fortsatt uløst.
Kortversjonen
- USA og europeiske ledere diskuterte en mulig fredsramme for Ukraina under et møte i Berlin nylig.
- Washington vurderer en NATO-lignende sikkerhetsgaranti, noe Moskva blankt avviser som uakseptabelt.
- Vestlige ledere krever juridisk bindende garantier og en multinasjonal styrke for å forhindre nye angrep.
På møtet i Berlin 19. november diskuterte ukrainske, amerikanske og europeiske ledere hvordan Ukraina kan beskyttes mot et nytt russisk angrep etter en eventuell våpenhvile, skriver RFE/RL.
USAs utsending Steve Witkoff, som deltok sammen med Jared Kushner, omtalte samtalene som åpne og konstruktive. Han sa at det fortsatt gjenstår viktig arbeid, men at president Donald Trump ønsker å avslutte krigen på en måte som ivaretar Ukrainas sikkerhet og suverenitet.
NATO-lignende garanti
Kushner sa at USA har gjort framgang i arbeidet med å få Russland til å akseptere en sikkerhetsgaranti etter mønster av NATO-traktatens artikkel 5. Bestemmelsen bygger på prinsippet om at et angrep på ett medlemsland anses som et angrep på alle.
Han sa at Trump er åpen for en slik ordning, dersom den ivaretar amerikanske interesser og inngår i en bredere sikkerhetspakke. Kushner mente at Washington hadde gjort Moskva mer komfortabel med ideen, men erkjente samtidig at det fortsatt er skepsis til Russlands hensikter.
Russland avviste imidlertid at en ordning som ligner NATO-medlemskap, kan aksepteres. Viseutenriksminister Sergej Rjabkov sa at også en form for «kvasi-medlemskap» eller en kreativ løsning på området vil være uakseptabel for Moskva.
Han fastholdt at Ukraina ikke kan bli medlem av NATO, og sa at spørsmålet om sikkerhetsgarantier først kan diskuteres når Kyiv og Vesten har godtatt dette kravet.
Les også: Russlands brudd med Vesten – og veien videre 🔒
Vil ha bindende løfter
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa at det trengs større klarhet om hva en garanti etter artikkel 5-mønster faktisk skal innebære. Etter hans syn må partnerland ha styrker på ukrainsk territorium.
– Jeg er ikke sikker på at vi har en felles forståelse av artikkel 5, sa Zelenskyj.
En felles uttalelse fra lederne i Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Ukraina slo fast at Kyiv må få robuste og juridisk bindende sikkerhetsgarantier når en våpenhvile trer i kraft. Den skisserte blant annet fortsatt militær, økonomisk og teknisk støtte, deltakelse i en amerikanskledet overvåking av våpenhvilen og en europeiskledet multinasjonal styrke med støtte fra USA.
Lederne så også for seg en juridisk bindende forpliktelse, avhengig av de enkelte landenes nasjonale prosedyrer, til å treffe tiltak for å gjenopprette fred og sikkerhet dersom Russland angriper igjen. Russland motsetter seg utplassering av vestlige styrker i Ukraina som del av sikkerhetsgarantier.
Macron vil gjenåpne NATO-spørsmålet
Frankrikes president Emmanuel Macron ba Ukrainas allierte om å vurdere NATO-medlemskap på nytt, framfor å utelukkende satse på alternative sikkerhetsordninger.
– Vi må gjenåpne spørsmålet om Ukrainas tiltredelse til NATO, sa Macron, med henvisning til det han omtalte som Russlands maksimalistiske krav.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, som var vert for møtet, sa at nye fredsforhandlinger ventes snart. Han foreslo De forente arabiske emirater som et mulig nøytralt møtested. Kushner sa at Trump ønsker en avtale utviklet sammen med Europa og Ukraina, ikke påtvunget ensidig av Washington.












