Høyreekstreme AfD fikk rekordhøye 44 prosent i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt. Partiets velgere finnes særlig i det tidligere Øst-Tyskland, blant middelaldrende menn og tidligere ikke-velgere.
Kortversjonen
- Det innvandringskritiske ytre høyre-partiet AfD oppnådde historiske 44 prosent i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt og leder nå på landsbasis.
- Velgermassen består i hovedsak av middelaldrende menn og tidligere ikke-velgere, særlig i distrikter preget av fraflytting og økonomisk uro.
- Svakere røtter for de etablerte partiene i øst og frykt for tap av status bidrar sterkt til partiets framgang.
Resultatet i den østtyske delstaten gjenspeiler en nasjonal framgang for det innvandringskritiske og Russland-vennlige partiet, men i forsterket form, skriver Financial Times. AfD ble nest størst ved forbundsdagsvalget i fjor og leder nå nasjonale målinger foran statsminister Friedrich Merz’ kristendemokrater i CDU.
– Det som skjedde i Sachsen-Anhalt, ligner ganske mye på det som skjer i Tyskland ellers – bare på steroider, sier statsviteren Reto Mitteregger ved Humboldt-universitetet i Berlin til avisen.
AfD står fortsatt sterkest i det tidligere Øst-Tyskland, selv om partiet også har framgang i vest. Østlige delstater har lavere gjennomsnittsinntekt og formue, og mange steder sliter med befolkningsnedgang og mangel på arbeidskraft. Menn i arbeidsfør alder, som er mer tilbøyelige til å stemme på AfD, er dessuten i flertall fordi flere kvinner flytter ut for å jobbe andre steder.
Professor Lukas Haffert ved Universitetet i Bremen peker også på at de tradisjonelle sentrumspartiene har svakere røtter i øst, der det ikke var frie valg de fire tiårene før Berlinmurens fall i 1989.
– De etablerte partiene var alltid langt svakere integrert i samfunnet i Øst-Tyskland, sier Haffert. – I vest er det fortsatt mange som stemmer slik de alltid har gjort.
Les også: Det delte Tyskland 🔒
Alder og kjønn spiller også inn. To tredeler av velgerne over 70 år stemte på CDU eller sosialdemokratiske SPD ved forbundsdagsvalget i fjor, mot 24 prosent blant dem mellom 18 og 24 år. AfD gjør det best blant velgere mellom 35 og 59 år, særlig menn.
Partiet og toppkandidaten Ulrich Siegmund mobiliserte dessuten mange som tidligere hadde blitt hjemme. AfDs beregnede nettogevinst fra tidligere ikke-velgere var på 170.000 stemmer, rundt 30 prosent av partiets totalt 576.000 stemmer. Flertallet av disse velgerne kom fra landsbygda eller småbyer.
Innvandring var et gjennomgående tema i valgkampen. Rundt 8 prosent av innbyggerne i Sachsen-Anhalt er utenlandske statsborgere, om lag halvparten av nivået på landsbasis. Mitteregger beskriver dette som et mønster som går igjen i Europa.
– Folk stemmer på ytre høyre i områder der det ikke er mye innvandring, sier han. Han mener kontakt med innvandrere kan gjøre folk mer positive til innvandring.
AfD har også framgang i industriområder, der bilprodusenter og andre virksomheter presses av kinesisk konkurranse, omstillingen til elbiler, høye energipriser og amerikansk toll. Økonomen Daniel Posch ved Bertelsmann Stiftung sier velgerne i slike områder kan frykte tap av status, økonomiske tap eller begge deler.
I Sachsen-Anhalt er støtten til AfD sterkest i små kommuner. Delstaten har mistet rundt en firedel av befolkningen siden 1990. Haffert mener fraflyttingen kan bidra til misnøye, selv om velgerne ikke nødvendigvis peker på den som årsak.
– Det forklarer hvorfor de er opprørte: Butikker stenger, steder forfaller, sier han.
Lokalvalget i Castilla y León: Tospartisystemet holder fortsatt stand 🔒
