Den tyske regjeringens beslutning om å godkjenne samarbeid mellom Advanced Nuclear Fuels (ANF) og Russlands statlige atomkonsern Rosatom er langt mer enn en kontrovers om atombrensel. Den er en test på om Europa faktisk har lært av sine egne strategiske feil.
I flere år har europeiske ledere snakket om behovet for strategisk autonomi, reduserte avhengigheter og økonomisk sikkerhet. Samtidig peker den tyske beslutningen i motsatt retning. Nok en gang ser Europas største økonomi ut til å akseptere en langsiktig teknologisk binding til et russisk statskonsern fordi alternativene er mer krevende, dyrere og tar lengre tid å etablere.
Dette er ikke første gang.
Og det er nettopp derfor saken er så viktig.
Fra Nord Stream til Rosatom
Da Nord Stream 1 og senere Nord Stream 2 ble bygget, var argumentasjonen velkjent.
Russland var en pålitelig leverandør.
Billig energi ville styrke europeisk industri.
Økonomisk integrasjon ville redusere konfliktrisikoen.
Handel ville skape stabilitet.
Advarslene kom fra mange hold – særlig fra Polen, de baltiske landene og flere amerikanske sikkerhetsmiljøer. De mente energiavhengigheten kunne bli et geopolitisk pressmiddel dersom forholdet til Russland skulle forverres.
Berlin valgte en annen vurdering.
Historien ga kritikerne rett.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Med Tyskland i sikte: Kinas utbredte innflytelsesnettverk avslørt🔒
