Yorktown-seieren, det siste store slaget i den amerikanske uavhengighetskrigen, ble først vunnet til sjøs, takket være overlegenheten til den kongelige eskadren under admiral de Grasse. Deretter ble den avgjort på land av den franske ekspedisjonsstyrken under general de Rochambeau, som stod under general Washingtons kommando. Denne lynseieren beseglet Frankrikes hevn over England, ga landet tilbake statusen som stormakt og befestet USAs tilblivelse.
Kortversjonen
- Deretter ble den avgjort på land av den franske ekspedisjonsstyrken under general de Rochambeau, som stod under general Washingtons kommando.
- Yorktown-seieren, det siste store slaget i den amerikanske uavhengighetskrigen, ble først vunnet til sjøs gjennom den franske sjøseieren i Chesapeake, sikret av den ubestridelige overlegenheten til den kongelige eskadren under admiral grev François de Grasse.
- Allerede fra 1777 bidro de med teknisk militær ekspertise som ble utslagsgivende mot det som fortsatt ble ansett som verdens beste hær: den britiske hæren.
I lys av markeringen av 250-årsjubileet for USAs uavhengighet gir det mening å fremheve den avgjørende rollen de franske styrkene spilte i den amerikanske revolusjonen. Yorktown-seieren, det siste store slaget i den amerikanske uavhengighetskrigen, ble først vunnet til sjøs gjennom den franske sjøseieren i Chesapeake, sikret av den ubestridelige overlegenheten til den kongelige eskadren under admiral grev François de Grasse. Deretter ble den avgjort på land, med avgjørende støtte fra den franske ekspedisjonsstyrken under general grev Jean-Baptiste de Rochambeau, som stod under ordre fra general Washington, øverstkommanderende for de allierte styrkene. Denne seieren, oppnådd på rekordtid, beseglet Frankrikes hevn over Storbritannia. Fremfor alt gjorde den ikke bare Frankrike i stand til å gjenvinne sin plass som stormakt i Europa, men den endret også det internasjonale maktspillet grunnleggende ved å befeste USAs tilblivelse.
Versailles’ strategiske visjon
I Versailles var inntredenen i krigen på opprørernes side en gradvis opptrapping, drevet frem av minister grev de Vergennes. Ønsket om å vaske bort ydmykelsen etter nederlaget i sjuårskrigen (1756–1763) lå først til grunn for en stedfortrederkrig, der Frankrike i hemmelighet forsynte den kontinentale hæren med våpen og ammunisjon, men også tillot rundt hundre frivillige offiserer i kongens tjeneste å dra for å kjempe sammen med opprørerne, blant dem den ikoniske marki de La Fayette. Allerede fra 1777 bidro de med teknisk militær ekspertise som ble utslagsgivende mot det som fortsatt ble ansett som verdens beste hær: den britiske hæren.
Les også: Frankrike og Russland: mellom vennskap og mistillit 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
NUPI-forsker: – Kun Frankrike og Storbritannia kan lede Europa til strategisk autonomi 🔒
