Fra folkerettens røtter til dagens debatter om fattigdom og transhumanisme har spanske tenkere satt dype spor i Europas idÊhistorie. Likevel har tradisjonen lenge befunnet seg i skyggen av sine nord-europeiske motstykker.
Kortversjonen
- Spansk filosofi har gjennom ürhundrer spilt en avgjørende, men ofte undervurdert rolle i europeisk idÊhistorie og folkerett.
- Borgerkrigen og Francos regime tvang en intellektuell elite i eksil, noe som styrket filosofiske nettverk i Latin-Amerika.
- Spanske tenkere har konsekvent prioritert det konkrete mennesket, sürbarhet og virkelighetens etiske utfordringer fremfor tørre systemer.
- Moderne bidrag inkluderer Gustavo Buenos pluralistiske materialisme og Adela Cortinas etiske begrep aporofobi som forklarer avvisningen av fattige.
- Internasjonale institusjoner og nettverk arbeider nĂĽ for ĂĽ gjenerobre den tapte kanon og integrere iberisk tenkning i verdenshistorien.
Dette er tredje del av Geopolitikas artikkelserie om spansk filosofi. Første og andre del.
NĂĽr spansk filosofi skifter kontinent
Borgerkrigen fremkaller et av de største bruddene i Spanias intellektuelle historie. Francisco Francos seier tvinger en betydelig del av akademikerne, forfatterne, forskerne og filosofene med tilknytning til Den andre republikken (1931â1939) til ĂĽ forlate landet. Mange finner tilflukt i Latin-Amerika, sĂŚrlig i Mexico.
Eksilet er en katastrofe for Spania, som mister deler av sin intellektuelle elite. Samtidig blir det et grunnleggende øyeblikk i moderne latinamerikansk filosofi. De landsforviste bringer med seg inngüende kjennskap til europeiske tradisjoner, oversettelseskompetanse og pedagogisk erfaring som forandrer universitetsinstitusjonene i mottakerlandene.
I denne sammenhengen utvikler JosĂŠ Gaos (1900â1969) begrepet transtierro, et ord som skal skille hans erfaring fra en ren tvungen avreise. De spanske tenkerne blir ikke fullstendig transplantert til en fremmed verden, fordi de i Amerika gjenfinner et sprĂĽk og deler av sin kulturelle arv. De gĂĽr fra ett land til et annet uten ĂĽ miste all kontinuitet. Transtierro opphever naturligvis verken smerten ved adskillelsen eller det politiske tapet. Men begrepet uttrykker muligheten for ĂĽ slĂĽ nye røtter. Mexico blir i siste instans ikke bare et midlertidig tilfluktssted, men et rom for filosofisk nyskaping.
JosÊ Gaos utvikler dessuten en radikal historisme: Enhver filosofi er ifølge ham knyttet til forfatterens personlige og historiske situasjon. Han setter derfor spørsmülstegn ved muligheten for en filosofisk sannhet som er fullstendig objektiv og universell. Tenkningen blir delvis en monolog i ensomhet, uttrykket for et individuelt kall og et sÌregent perspektiv.
Oversetterarbeidet hans er dessuten enormt. Han bidrar til ĂĽ gjøre sentrale verk fra europeisk filosofi tilgjengelige pĂĽ spansk, blant annet tekster av Aristoteles (384â322 før vĂĽr tidsregning) og Werner Jaegers (1888â1961) Paideia. Oversettelse er ikke noen sekundĂŚr virksomhet for Gaos. Den gjør det mulig ĂĽ bygge opp et felles spansksprĂĽklig filosofisk vokabular pĂĽ begge sider av Atlanterhavet.
Les ogsĂĽ: Hvem sprengte Nord Stream-narrativet? đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med ĂĽ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Konstantinopel, hovedstaden som aldri blir ferdig med ĂĽ dø đ
