Storbritannia varsler sanksjoner mot israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden. Næringslivsaktører frykter at tiltakene kan få følger langt utover handelen med bosetningsvarer.
Kortversjonen
- Storbritannia og flere andre vestlige land varsler sanksjoner og importforbud rettet mot israelske bosetninger på Vestbredden.
- Tiltakene skjer på bakgrunn av økt internasjonal kritikk mot den kraftige utbyggingen og volden mot palestinere.
- Israelske næringslivsaktører frykter at potensielle sanksjoner mot finansinstitusjoner kan få langt større økonomiske konsekvenser enn rene vareforbud.
- Eksperter advarer om at uklarhet rundt sanksjonene kan skape en nedkjølende effekt for all israelsk handel med Europa.
Psagot Winery i Sha’ar Binyamin, en israelsk bosetning utenfor Jerusalem, kan bli omfattet av de britiske tiltakene. Bosetninger på okkupert palestinsk territorium anses som ulovlige etter folkeretten, skriver Financial Times.
Vingårdens grunnlegger Yaakov Berg reagerer kraftig på sanksjonsplanene og viser til områdets historie.
– Vi har en historie her som går 4000 år tilbake. David bygde sitt kongedømme akkurat der vingården ligger. Så hva er min synd?
De varslede tiltakene inngår i et økende internasjonalt press mot Israel. Under statsminister Benjamin Netanyahus regjering har utbyggingsplanene for bosetninger på Vestbredden økt kraftig, samtidig som angrep fra jødiske bosettere mot palestinere har tiltatt, ifølge Financial Times.
Kan ramme mer enn varer
Storbritannias utenriksminister Ed Miliband har varslet både importforbud for varer fra bosetningene og sanksjoner mot selskaper som finansierer eller legger til rette for bosetningsutbygging. Britiske myndigheter bruker anslagsvis seks til ni måneder på å ferdigstille lovgivningen.
Frankrike og Canada har samtidig lovet å forby import av bosetningsvarer. Irland, Spania, Belgia og Norge har allerede varslet handelsbegrensninger, mens nederlandske sanksjoner skal tre i kraft neste uke.
Den direkte økonomiske virkningen av et britisk importforbud kan bli begrenset. Det finnes ikke offisielle tall for handelen mellom Storbritannia og bosetningene, men den israelske produsentforeningen har anslått den årlige eksporten til 11,1 millioner dollar.
Les også: Fra bistand til geoøkonomi: Norge og kampen om morgendagens Ukraina
Bosetningene eksporterer blant annet vin, dadler, avokadoer, druer og olivenolje. Flere steder har også industriområder som produserer varer som plast og kosmetikk. Berg opplyser at Psagot Winery har et årlig salg til Storbritannia på rundt én million dollar, men sier selskapet vil satse på andre markeder.
Banker kan bli et sentralt spørsmål
Israelske næringslivsfolk er særlig opptatt av muligheten for tiltak mot banker og forsikringsselskaper som har virksomhet knyttet til bosetningene. Dror Strum, tidligere leder for Israels konkurransemyndighet, mener slike sanksjoner kan få langt større konsekvenser enn et importforbud.
– Dette vil være et større problem, fordi bankene bringer med seg forbindelser på mange områder, sier Strum. Han peker på betalingssystemer, kreditt og muligheten for at store britiske banker deltar i finansiering av prosjekter.
Samtidig kan myndighetene i London vegre seg for å sanksjonere israelske banker, fordi det kan påvirke Israels økonomi bredere. Storbritannia har understreket at tiltakene ikke retter seg mot Israel som stat, og vil unngå konsekvenser for det øvrige handelsforholdet.
Strum advarer likevel om at utenlandske selskaper kan velge bort israelske varer og virksomheter mer generelt dersom det blir vanskelig å fastslå hvilke leverandører som har tilknytning til bosetningene.
– Risikoen er at folk vil unngå israelske varer fordi de ikke vet om de kan bli sanksjonert eller ikke. Dette er den nedkjølende effekten, og den kan bli betydelig, sier han.
Eran Yashiv, økonomiprofessor ved Tel Aviv University, mener faren for bredere tiltak mot Israel kan øke dersom Netanyahus koalisjon blir sittende etter neste måneds valg og fortsetter sin harde linje. Han peker på at Europa er Israels største handelspartner.
– Da ville dette være svært alvorlig, sier Yashiv.
NUPI-forsker: – Kun Frankrike og Storbritannia kan lede Europa til strategisk autonomi 🔒
