EU-landene har gitt en kjølig mottakelse til Canadas ønske om en «unik allianse» med unionen. Flere regjeringer vil heller forbedre eksisterende avtaler enn å gi Ottawa bedre handelsvilkår, ifølge EU-diplomater.
Kortversjonen
- EU-landene avviser Canadas forslag om en unik handelsallianse og foretrekker å videreføre eksisterende avtaler.
- Flere europeiske hovedsteder frykter at et tettere partnerskap med Canada kan skape negative reaksjoner fra USA.
- Canadiske myndigheter har nå moderert ambisjonene og ber om ratifisering av Ceta-avtalen fra 2017.
Canadas statsminister Mark Carney har oppfordret Europa til å styrke det økonomiske samarbeidet med Canada, som del av en bredere samling av «mellommakter» mot stormaktene USA og Kina, skriver Financial Times.
Men framstøtet har ikke overbevist EU-regjeringene, ifølge fem diplomater med kjennskap til samtalene. Skeptikerne har i stedet foreslått bedre gjennomføring av avtalene som allerede finnes mellom EU og Canada.
– Vi liker kanadierne, men alle er svært realistiske om hva som er mulig og ikke, sa en EU-diplomat til Financial Times. Diplomaten mente formuleringen om «alt unntatt medlemskap» hørtes bra ut, men ikke framsto som godt nok gjennomtenkt.
Det er samtidig enighet om å styrke samarbeidet med canadiske våpenprodusenter og selskaper som utvinner kritiske mineraler, opplyser diplomatene.
Carney besøker Frankrike og Storbritannia denne uken. Onsdag skal han overvære EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens årlige tale om Unionens tilstand i Strasbourg, før han selv skal tale i Europaparlamentet torsdag.
Flere EU-hovedsteder er også bekymret for hvordan USAs president Donald Trump kan reagere på et vesentlig tettere forhold mellom EU og Canada, ifølge diplomatene. Særlig land som er avhengige av Nato-beskyttelse mot russiske trusler, som de baltiske landene, skal være varsomme.
Les også: De baltiske landene ønsker tid og stabilitet fra Washington
Carney har presentert Canada som en pådriver for samarbeid mellom vestlige liberale demokratier og vern av multilaterale institusjoner. Canada er, sammen med Kina, ett av bare to land som har innført gjengjeldelsestoll mot USA som svar på Trumps handelskrig.
Von der Leyen har i brede trekk støttet Carneys idé om at mellommakter må stå sammen. Men under et møte mellom medlemslandenes ambassadører før besøket, skal en deltaker ha understreket at EU ikke er en «mellomakt», og at Canada ikke bør vente seg særbehandling.
Carney har nå moderert ambisjonene sine og bedt de ti EU-landene som ennå ikke har ratifisert frihandelsavtalen Ceta fra 2017, om å gjøre det. Avtalen gjelder foreløpig, slik at de fleste bestemmelsene om blant annet tollkutt og markedsadgang allerede er i kraft.
Full ratifisering er likevel usikker. Frankrike og Italia er blant landene som ikke har godkjent avtalen, som tidligere har møtt motstand mot regler som kan gi canadiske investorer større mulighet til å saksøke myndigheter og redusere toll på landbruksvarer.
Partene har fortsatt flere handelstvister. EU ønsker at Canada fjerner toll på europeisk stål og enkelte andre varer, mens Canada er misfornøyd med EUs foreslåtte «produsert i Europa»-politikk og miljøregler som kan øke kostnadene for eksport av blant annet trelast og aluminium. De håper å sluttføre en digital handelsavtale før toppmøtet i Montreal 29. og 30. oktober.
