Ukrainske droneangrep mot raffinerier, havner, oljelagre og varehus har påført Russland betydelig økonomisk skade, ifølge president Vladimir Putin. Angrepene kommer like før valgene som skal holdes 18.–20. september.
Kortversjonen
- Ukrainske droneangrep mot kritisk infrastruktur har påført Russlands økonomi tap beregnet til om lag én prosent av BNP.
- Militære utgifter sluker store deler av statsbudsjettet, noe som tvinger fram kutt i sosiale utgifter og forverrer inflasjonen.
- Interne dokumenter og eksperter peker på at voksende økonomiske ubalanser truer med å bremse veksten og ramme den sivile sektoren hardt.
Putin erkjente 1. september at sommerens ukrainske angrep på infrastruktur flere steder i Russland har rammet økonomien. Under toppmøtet i Shanghai-samarbeidsorganisasjonen i Tianjin i Kina sa han at angrepene har påført landet «reell skade», skriver Lemonde.
Han understreket samtidig at tapet ikke er kritisk, men anslo den samlede skaden til om lag 1 prosent av bruttonasjonalproduktet. Ifølge Le Monde har angrepene mot raffinerier redusert Russlands kapasitet til å bearbeide olje med mellom 20 og 30 prosent, for første gang siden invasjonen av Ukraina i februar 2022.
Inflasjon og svakere vekst
Den russiske økonomen Andrei Klepach, sjeføkonom i den statlige utviklingsbanken Vnesheconombank, advarte i midten av august om at krigens belastning på økonomien kan utløse en sosial krise som vil «bryte ut når ingen særlig venter det». Han sa også at Russland sakker akterut sammenlignet med både Kina og USA, og på enkelte områder også Ukraina.
Klepach, som tidligere var viseminister for økonomisk utvikling, ble avskjediget etter uttalelsene. Flere i Moskvas næringsliv deler likevel hans vurdering, ifølge Le Monde: Etter en tidlig oppgang drevet av militære utgifter har økonomien bremset, mens den ikke-militære delen sliter.
Forsvaret står nå for over 8 prosent av BNP, mot 5 prosent før invasjonen, og tar 40 prosent av statens utgifter. Det tvinger staten til å redusere sosiale utgifter, mens budsjettunderskuddet kan bli dobbelt så stort som i 2025, ifølge avisen.
Pyotr Mironenko, medgrunnlegger av det russiske eksilmediet The Bell, sier angrepene særlig har forverret inflasjonen, som allerede er drevet opp av militær pengebruk og mangel på arbeidskraft. Drivstoffmangel etter angrepene har bidratt til at den årlige inflasjonen passerte 6 prosent i september. Den ventes å nærme seg 7 prosent innen utgangen av 2026, mot Kremls mål på 4 prosent.
Uro blant bedrifter
Sentralbanken holdt 11. september styringsrenten på 14 prosent. Høy rente bidrar til å dempe inflasjonen, men gjør lån dyre, begrenser private investeringer og holder veksten tilbake. Selv de offisielle prognosene tilsier at BNP ikke vil vokse med mer enn 1 prosent i 2026, ifølge Mironenko.
Et dokument som eksilmediet The Insider omtaler som en intern analyse fra Russlands største statlige bank, Sberbank, beskriver dessuten fallende olje- og gassinntekter, et større budsjettunderskudd enn ventet, gradvis tapping av reserver og stagnasjon i den sivile økonomien. Dokumentet ble først offentliggjort av hackergruppen Black Mirror, ifølge The Insider.
– På den ene siden viser russisk økonomi fortsatt en viss motstandskraft. På den andre siden hoper det seg opp stadig flere ubalanser, skjulte problemer og strukturelle skjevheter, sier Nikolai Kulbaka, professor ved European Humanities University i Vilnius.
Økonomen Vladislav Inozemtsev mener den viktigste virkningen er psykologisk. – Russerne innser at krigen har nådd deres eget territorium, og at Kreml kan gjøre lite for å beskytte deres vanlige livsførsel, sier han.
