Den 3.–4. april var den eldgamle byen Samarkand vertskap for en begivenhet av historisk betydning – det aller første Sentral-Asia–EU-toppmøtet.
Selv om toppmøter på dette nivået ofte handler om diplomatiske protokoller, geopolitiske uttalelser og formelle erklæringer, skilte dette seg ut ved å gi konkrete resultater som kom vanlige folk til gode. Det bekreftet det strategiske partnerskapet mellom EU og Sentral-Asia og la grunnlaget for grunnleggende endringer i hverdagen til vanlige borgere i hele regionen.
Blant de mest betydningsfulle nyhetene var kunngjøringen fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen om en strategisk investeringspakke på 12 milliarder euro under EUs Global Gateway-initiativ. Investeringene retter seg mot viktige områder som bærekraftig infrastruktur, fornybar energi, digital sammenkobling og tilgang til kritiske råvarer. Det forventede resultatet? Tusenvis av nye arbeidsplasser innen bygg, logistikk, IKT og telekommunikasjon, og en sterkere integrering av regionale energi- og transportsystemer.
Dette er et vendepunkt. Prosjektene lover mer enn makroøkonomiske gevinster – de gir hverdagslige forbedringer: bedre transport, mer pålitelig energiforsyning, utvidede digitale tjenester og modernisert infrastruktur i både by og bygd. For folk i Sentral-Asia innebærer dette en synlig forbedring av livskvaliteten.
Handels- og investeringsavtalene som ble inngått på toppmøtet var like viktige, særlig dem som styrker eksportpotensialet for lokalt produserte varer til europeiske markeder. EUs støtte til harmonisering av tekniske forskrifter og sertifiseringsprosesser gjør det mulig for produsenter i Sentral-Asia, inkludert Usbekistan, å oppfylle internasjonale standarder mer effektivt og konkurransedyktig.
Les også: Ferganadalen: Et etnisk brennpunkt i hjertet av Sentral-Asia 🔒
Økt produksjonskapasitet og lettere internasjonal handel vil gi nytt liv til lokalt entreprenørskap, utvide sysselsettingen og øke husholdningenes inntekter. Denne kombinasjonen av økonomisk vekst og sosial stabilitet forsterker visjonen om inkluderende utvikling der velstanden kommer alle til gode.
Resultatene innen utdanning var like banebrytende. Utvidede kvoter i Erasmus+-programmet vil årlig gi hundrevis av studenter fra Sentral-Asia anledning til å studere ved europeiske universiteter. Forslaget om å etablere et regionalt kontor for EUs forskningsprogram Horizon Europe i Usbekistan legger til enda et lag, ved å åpne muligheter for felles vitenskapelig innovasjon innen kunstig intelligens, stordata og romteknologi.
Samarbeid om utdanning og vitenskap er ikke bare moderniseringsverktøy – det er strategiske investeringer i fremtidig lederskap og innovasjonsøkosystemer. De gir unge ferdighetene som trengs for å lykkes i det globale markedet, samtidig som de bidrar til nasjonale reformer og institusjonsbygging.
Når det gjelder det grønne skiftet, ble Usbekistans mål om å øke andelen fornybar energi i energimiksen til 54 prosent innen 2030 understøttet av konkrete samarbeidsplaner med EU. Det ble inngått avtaler om å utvikle sol- og vindkraftprosjekter, opprette grønne investeringsplattformer og samordne klimapolitikken, inkludert lanseringen av et regionalt marked for karbonkreditt.
Disse initiativene påvirker folkehelsen og miljøet direkte, ved å sikre renere luft, klimamotstandsdyktighet og bærekraftige levekår. De anerkjenner også at langsiktig økonomisk vekst må gå hånd i hånd med økologisk ansvar.
Et hovedpunkt på toppmøtet var forpliktelsen til å utvikle den transkaspiske transportkorridoren, en viktig øst-vest-handelsrute som knytter Sentral-Asia til Europa. EU bekreftet sin hensikt om å investere 10 milliarder euro i denne korridoren, noe som vil styrke forbindelsene, redusere handelskostnader og åpne nye muligheter for regionale eksportører.
Les også: Naqshbandiyya: Et sufibrorskap i hjertet av Sentral-Asia 🔒
Bedre logistikk kommer produsenter til gode, øker investorenes tillit, stimulerer regionale næringsmiljøer og legger til rette for økt folk-til-folk-utveksling. Infrastrukturen er mer enn bare et transportnettverk – den er en kanal for integrasjon og samarbeid som bringer samfunn nærmere hverandre.
De menneskelige og kulturelle dimensjonene av partnerskapet ble heller ikke oversett. Det ble foreslått å arrangere et Sentral-Asia–EU-turismeforum i Bukhara i 2025, sammen med utviklingen av en felles sentralasiatisk visumordning under «Én tur – én region»-konseptet. Tiltakene skal øke turiststrømmene, støtte tjenestesektoren og utdype interkulturelle bånd.
Sikkerhetssamarbeid sto også sentralt. I en tid med økende hybride trusler tok toppmøtet opp viktige områder som grensesikkerhet, bekjempelse av terrorisme, digital motstandskraft og kampen mot menneskehandel. Å utvide omfanget av programmer som BOMCA (Border Management Programme in Central Asia) vil bidra til å styrke stabilitet og motstandskraft.
I tillegg vitner et fornyet fokus på menneskerettigheter, likestilling, mediefrihet og utvikling av sivilsamfunnet om felles verdier og en forpliktelse til å bygge inkluderende, demokratiske samfunn. Disse prinsippene er grunnlaget for tillit og et langvarig partnerskap, og beroliger publikum om verdiene som ligger til grunn for samarbeidet.
Som president Shavkat Mirziyoyev påpekte, er regional sikkerhet fortsatt topp prioritet. EUs støtte til institusjonelle reformer, sivile friheter og åpen styring utfyller Sentral-Asias utviklingsbane.
Avslutningsvis var Samarkand-toppmøtet ikke bare en diplomatisk suksess – det var en strategisk milepæl med potensial til å forandre liv i begge regioner. Arven etter toppmøtet avhenger av den praktiske gjennomføringen av beslutningene: investeringer som skaper arbeidsplasser, utdanningsutvekslinger som bygger kompetanse, energipartnerskap som støtter bærekraft, og reformer som fremmer menneskeverd og muligheter.
I en tid der den globale orden preges av usikkerhet og fragmentering, tilbyr partnerskapet mellom Sentral-Asia og EU en modell for konstruktivt, fremtidsrettet samarbeid. Hvorvidt visjonen omsettes i virkelighet, vil avgjøre hvor dypt disse strategiske prestasjonene slår rot i hverdagen til millioner av mennesker.
