Gamle territorielle konflikter har fått nytt liv i takt med økt migrasjonspress, militær opprustning og geopolitisk rivalisering i det vestlige Middelhavet. Ceuta og Melilla er blitt et strategisk brennpunkt for hele Europa.
Kortversjonen
- De spanske enklavene Ceuta og Melilla i Nord-Afrika fungerer som strategiske brennpunkter der EUs sørlige grenser møter økende migrasjonspress og geopolitisk rivalisering.
- Spania begrunner sin kontroll med historisk suverenitet fra middelalderen, mens Marokko betrakter områdene som gjenværende koloniterritorier og krever innlemmelse.
- En massiv tilstrømning av titusenvis av migranter sommeren 2026 overbelastede Ceutas mottakskapasitet og utløste bekymring og grensekontroller i hele EU.
- NATO-beskyttelsen av enklavene er uklar fordi artikkel 6 i traktaten geografisk begrenser alliert forsvar til Europa, Nord-Amerika og angitte øyer.
- Marokkansk militær opprustning, territoriale uenigheter om maritime soner og økonomisk omstilling skaper en uforutsigbar gråsonekonflikt mellom Europa og Afrika.
To verdener ansikt til ansikt
I Ceuta og Melilla ser ikke Europa på Afrika fra den andre siden av havet – Europa berører Afrika. For Madrid er disse byene og de spanske klippene langs Marokkos kyst uavhendelige deler av det nasjonale territoriet. For Rabat representerer de derimot de siste levningene etter kolonialismen. På bare noen få kvadratkilometer står dermed robustheten til Den europeiske unions (EU) sørlige grense på spill, slik migrasjonskrisen sommeren 2026 på nytt demonstrerte.
Mye historie på svært lite land
Ceuta dekker 18,5 km² ved innløpet til Gibraltarstredet, mens Melilla, rundt 400 kilometer lenger øst, dekker 12,3 km². Per 1. januar 2025 hadde de henholdsvis 83 567 og 87 067 innbyggere. De spanske «suverenitetsområdene» (plazas de soberanía) omfatter dessuten Zaffarinøyene – tre øyer med et samlet areal på 0,52 km² – Vélez de la Gomera-klippen (0,019 km²), som siden 1934 har vært forbundet med fastlandet gjennom en sandtunge som danner en 85 meter lang internasjonal grense, samt Al-Hoceïma-klippen (0,015 km²). I tillegg kommer Persil-holmen, som ligger 200 meter fra Marokko og har vært ubebodd siden en væpnet konfrontasjon i juli 2002. Lenger ute ligger også Alborán-øya (0,071 km²), som administrativt tilhører den andalusiske provinsen Almería og i mindre grad er direkte omfattet av den spansk-marokkanske territorielle striden.
| Territorium | Areal | Befolkning (1. jan. 2025) | Under spansk kontroll siden |
|---|---|---|---|
| Ceuta | 18,5 km² | 83 567 | 1415 (Portugal), spansk i 1668 |
| Melilla | 12,3 km² | 87 067 | 1497 |
| Vélez de la Gomera-klippen | 0,019 km² | — | 1564 |
| Al-Hoceima-klippen | 0,015 km² | — | 1673 |
| Zaffarinøyene | 0,52 km² | — | 1848 |
| Perejil-holmen | — | ubebodd (siden 2002) | omstridt |
| Alborán-øya | 0,071 km² | — | provinsen Almería |
Les også: 4. juli 1776: USAs fødsel
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
