Mens Den kirgisiske republikk markerer 35 år som selvstendig stat, befinner landet seg i sentrum for oppmerksomheten i den ikke-vestlige verden. Bisjkek er vertskap både for den sjette utgaven av De nomadiske verdenslekene og toppmøtet i Shanghai-samarbeidsorganisasjonen (SCO). Det gir den fjellrike staten, som lenge ble ansett som politisk ustabil, en anledning til å markere seg.
Kortversjonen
- Kirgisistan markerer 35 år som selvstendig stat ved å være vertskap for De nomadiske verdenslekene og Shanghai-samarbeidsorganisasjonens toppmøte i Bisjkek.
- Landet opplever sterk økonomisk vekst og har mer enn doblet sitt nominelle bruttonasjonalprodukt fra 2021 til 2025.
- IMF peker på at uregistrert reeksport og økt handel grunnet sanksjonene mot Russland har bidratt kraftig til den økonomiske oppgangen.
- President Sadyr Japarov har sikret politisk stabilitet og styrket sin makt, men har nylig også avsatt og dømt sin sikkerhetssjef.
- EU har innført sanksjoner mot Kirgisistan på grunn av systematisk omgått sanksjonspolitikk mot Russland, som landet forblir strukturelt avhengig av.
En spektakulær åpningsseremoni
De nomadiske verdenslekene ble opprettet i Kirgisistan i 2014 for å bevare og fremme kulturarven og de tradisjonelle idrettene til nomadiske folkegrupper over hele verden. Fem utgaver er hittil blitt arrangert: De tre første fant sted i Kirgisistan, mens de to neste ble avholdt i Tyrkia og Kasakhstan.
Den sjette utgaven har fått olympiske dimensjoner og er langt større enn de foregående. I Bishkek Arena, et splitter nytt stadion med plass til opptil 51 000 tilskuere, marsjerer 3 000 idrettsutøvere fra 104 land foran publikum og et rekordstort oppbud av utenlandske ledere. Med Putin, Modi og Erdoğan blant tilskuerne iscenesetter Kirgisistan den kirgisiske nasjonen gjennom en storslått koreografi, der rundt 2 000 dansere og 300 ryttere vekker den nomadiske forestillingsverdenen til live.
Bisjkek, midlertidig hovedstad i den ikke-vestlige verden
Asfalten er nylagt, og langs de trafikkstengte avenyene står det en politibetjent for hver 50. meter. De fleste butikkene holder stengt. Hele hovedstaden er preget av det årlige toppmøtet i Shanghai-samarbeidsorganisasjonen.
Organisasjonen, som domineres av Kina og Russland, samler flere av Asias stormakter om sikkerhet, økonomisk samarbeid og politisk samordning. Selv om den i Vesten ofte fremstilles som en motvekt til den etablerte internasjonale ordenen, har aldri et SCO-toppmøte samlet medlemsland som er så direkte involvert i konfrontasjoner med vestlige makter: Russland fører krig i Ukraina, mens Iran står i en militær konfrontasjon med USA og Israel. I toppmøtets slutterklæring valgte SCO-lederne dessuten uttrykkelig å fordømme angrepene mot Iran.
Les også: Hvordan Kina og Russland vurderer Iran-krigen ulikt
«Aldri tidligere har et SCO-toppmøte samlet medlemsland som er så direkte involvert i konfrontasjoner med vestlige makter.»
For Russland gir Kirgisistan en anledning til å iscenesette dreiningen mot Asia og avkrefte inntrykket av et isolert land. Russiske idrettsutøvere, som er utestengt fra de fleste internasjonale idrettsarrangementer, fikk marsjere under eget flagg og ble hilst av presidenten. Deretter kunngjorde Kirgisistans president, Sadyr Japarov, at den neste utgaven av De nomadiske verdenslekene skal arrangeres i Tatarstan, en tyrkiskspråklig republikk i Den russiske føderasjon. Vladimir Putin gjennomførte en rekke bilaterale møter. Sammen med Xi Jinping bekreftet han styrken i det kinesisk-russiske partnerskapet, mens Masoud Pezeshkian beskrev forholdet mellom Russland og Iran som «strategisk».
Staten som utbygger
For Sadyr Japarov fungerer de to store internasjonale arrangementene som en demonstrasjon av landets utvikling siden han kom til makten i januar 2021.
Siden uavhengigheten har Kirgisistan gjennomlevd tre revolusjoner, i 2005, 2010 og 2020. Hver av dem førte til statsoverhodets fall. Sadyr Japarov skylder selv sin vei til makten den siste av disse. Han ble løftet til toppen av statsapparatet under krisen i oktober 2020 og vant deretter presidentvalget med stort flertall noen måneder senere. Japarov brøt med den parlamentariske modellen og fikk i april 2021 vedtatt en ny grunnlov som igjen samlet makten rundt presidentembetet. Gjenopprettelsen av politisk stabilitet ble et av de fremste kjennetegnene ved hans styre.
Les også: Sentral-Asia: Fra imperiers slagmark til egen union 🔒
Denne politiske utviklingen har gått hånd i hånd med sterk økonomisk vekst. Landets nominelle bruttonasjonalprodukt økte fra 9,2 milliarder dollar i 2021 til 22,6 milliarder dollar i 2025. Oppgangen kan ikke forklares med inflasjon alene: Kirgisistans økonomi hadde fire år med særlig kraftig vekst – 9 prosent i 2022, 9 prosent i 2023, 11,5 prosent i 2024 og 11,1 prosent i 2025. På fire år økte real-BNP med nærmere 50 prosent.
Den kirgisiske statens finansielle handlingsrom er på sin side blitt tredoblet. Budsjettinntektene økte fra 210 milliarder som i 2021 til 673 milliarder i 2025. I samme periode steg de statlig finansierte investeringene i fast realkapital fra under 5 milliarder som i 2021 til over 90 milliarder i 2025. Byggeaktiviteten preger nå hele landet. Prosjekter som tidligere ble ansett som utenfor rekkevidde for denne fjellrepublikken, er nå satt i gang av staten. Det gjelder blant annet jernbanen Kina–Kirgisistan–Usbekistan og det omfattende vannkraftanlegget Kambarata-1.
Til tross for denne utviklingen har Kirgisistan beholdt et lavt skattetrykk. Den økonomiske styrkingen skyldes delvis at staten har fått større evne til å kreve inn skatt: En stadig større del av økonomien formaliseres, samtidig som forvaltningen digitaliseres.
Et knutepunkt for nye strømmer
Alle som har fulgt Den kirgisiske republikk over tid, deler den samme observasjonen: Landet er blitt et populært reisemål for både russiske og vestlige turister. Antallet besøkende registrert av turistnæringen økte fra 1,34 millioner i 2021 til 5,31 millioner i 2025. Tilstrømningen bidrar både til å gjøre Kirgisistan bedre kjent og til å styrke landets økonomiske oppsving.
Les også: Sentral-Asia vil knytte seg til India ved å omgå Russland og Iran 🔒
Siden 2022 har Kirgisistan også dratt fordel av omleggingen av handelsstrømmene som følge av krigen i Ukraina og de vestlige sanksjonene mot Russland. Ifølge IMF har økt handel og reeksport, ledsaget av betydelig kapitaltilførsel og pengeoverføringer, vært blant de viktigste drivkreftene bak den sterke kirgisiske veksten. IMF anslår at uregistrert reeksport alene tilsvarte 23 prosent av Kirgisistans BNP i 2024, og at en stor del av varene var bestemt for det russiske markedet.
«Kirgisistan har klart å dra nytte av uroen i omgivelsene.»
Utfordringer i vente
Selv om landets utvikling fremstår som positiv, gjenstår det å se om Kirgisistan kan holde seg på denne kursen.
I tråd med den regionale utviklingen har Kirgisistan klart å normalisere forholdet til samtlige naboland, også Tadsjikistan, som landet endelig fikk avgrenset den felles grensen med i 2025. Handelsfriksjonen med Kasakhstan vedvarer imidlertid. Skjerpede kontroller på kasakhstansk side fører jevnlig til lange lastebilkøer ved grensen, selv om begge landene tilhører Den eurasiske økonomiske union og dens fellesmarked.
Den politiske stabiliteten er heller ikke ferdig utprøvd. I fem år hvilte makten på partnerskapet mellom Sadyr Japarov og Kamsjybek Tasjiev, den mektige lederen for sikkerhetstjenestene, som lenge ble ansett som landets nest mektigste mann. Alliansen bidro blant annet til å balansere elitene i den nordlige og sørlige delen av landet. Den brøt brått sammen i februar 2026, da Japarov avsatte sin tidligere allierte. Siden har konflikten fått en rettslig dimensjon: Tasjiev ble anklaget for å ha planlagt å gripe makten med makt og ble i juli dømt til fire års fengsel, med tilhørende prøvetid, før han anket dommen. Fremtiden vil vise om denne maktkonsentrasjonen styrker eller svekker Japarov.
Les også: Kasakhstan som geopolitisk brobygger i Sentral-Asia 🔒
Den kirgisiske republikken står også overfor et økende press fra EU. Brussel mener at risikoen for å omgå sanksjonene mot Russland via kirgisisk territorium er blitt «systematisk og vedvarende», og har derfor innført sanksjoner mot Bisjkek. Flere kirgisiske banker, selskaper og finansielle plattformer er rammet. Siden april 2026 har det dessuten vært forbudt å eksportere enkelte verktøymaskiner og typer telekommunikasjonsutstyr til Kirgisistan. Landet kan imidlertid ikke vende Russland ryggen: Avhengigheten er strukturell. I 2025 utgjorde pengeoverføringene fra kirgisiske arbeidstakere i utlandet fremdeles mer enn 14 prosent av BNP, og over 90 prosent av de mottatte overføringene kom fra Russland.
En vellykket demonstrasjon
Trettifem år etter uavhengigheten og tre revolusjoner senere viser Kirgisistan et nytt ansikt: en mer stabil og velstående stat som nå er i stand til å bygge, tiltrekke seg besøkende og ta imot gjester. Bishkek Arena er det mest synlige symbolet på denne utviklingen. Stadionet, som ble reist på bare to år, fungerer ikke bare som kulisse for De nomadiske verdenslekene. Det er også et håndfast uttrykk for ambisjonene til et land som ønsker å fremstå som en moderne og åpen stat, i stand til å ta imot verdens stormakter. I noen få dager gjorde idrettsarenaen og SCOs møtesaler denne fjellrepublikken til et sentrum for den ikke-vestlige verden.
Sentral-Asia: fra sovjetisk bakgård til geostrategisk knutepunkt 🔒
