Den tidligere bosnisk-serbiske generalen Ratko Mladić er død, 84 år gammel, mens han sonet en livstidsdom i Haag. Mladić ble dømt for folkemordet i Srebrenica og en rekke andre forbrytelser under Bosnia-krigen.
Mladić var øverstkommanderende for hæren til Republika Srpska under krigen i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995. Han ble en av de mest fremtredende skikkelsene på serbisk-bosnisk side i en konflikt preget av krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, skriver OBCT.
Han er særlig knyttet til folkemordet i Srebrenica, som han ifølge kilden hadde ansvar for sammen med den bosnisk-serbiske politiske lederen Radovan Karadžić. Karadžić er også dømt til livsvarig fengsel.
Dømt til livstid
Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia tok ut tiltale mot Mladić i 1995. Tiltalen omfattet den etniske rensingen i bosniske kommuner fra 1992, den 44 måneder lange beleiringen av Sarajevo, folkemordet i Srebrenica og gisseltaking av FN-soldater, som senere ble brukt som menneskelige skjold.
Mladić forsvant samme år og var i flere år blant verdens mest ettersøkte personer. Han ble pågrepet i 2011 i en landsby utenfor Zrenjanin i Serbia, der han levde under falskt navn.
Les også: Et samfunn som fortæres av nasjonalisme
Han ble i 2017 dømt til livsvarig fengsel i første instans. Dommen ble stadfestet i ankesaken i 2021. Retten fant ham skyldig i folkemord i Srebrenica, og i blant annet forfølgelse, utryddelse, drap, deportasjon, umenneskelige handlinger, terror, ulovlige angrep mot sivile og gisseltaking.
Splittende ettermæle
Mladićs rolle i overgrepene strakte seg ifølge kilden også tilbake til 1992, under den etniske rensingen i Øst-Bosnia og den bosniske Krajina og under beleiringen av Sarajevo. Under rettsprosessene kom det fram at han tidlig i krigen hadde advart Karadžić og ledelsen i Republika Srpska om at kampanjen med etnisk rensing i praksis var et folkemord.
For mange i Serbia og Republika Srpska ble Mladić sett som en helt, mens bosnjaker og kroater i Bosnia betraktet ham som et symbol på ondskap. Kilden skriver at han aldri viste tegn til anger for forbrytelsene sine, og at han fortsatt var en sterkt splittende skikkelse i landene i det tidligere Jugoslavia.
Den serbiske regjeringen hadde flere ganger bedt om at Mladić skulle løslates av humanitære grunner på grunn av dårlig helse. Søknadene ble avslått.
