Påstanden om at utlendinger betalte for å skyte mot innbyggere i Sarajevo under beleiringen på 1990-tallet, har fått ny oppmerksomhet. En gjennomgang fra den bosniske graverapporteringsgruppen BIRN konkluderer imidlertid med at bevisene er få og sentrale forklaringer motstridende.
Kortversjonen
- BIRN konkluderer med at bevisene for påstått 'Sarajevo-safari' er få, og at sentrale forklaringer er motstridende.
- Ezio Gavazzeni hevder i boken at over 400 utlendinger, omtrent 230 italienere, deltok i det han kaller 'Sarajevo-safari'.
- Den første avisartikkelen om påståtte betalende utlendinger sto i Corriere della Sera 30. mars 1995.
- Påstanden ble ikke tatt inn i Det permanente folketribunalets sluttrapport fordi det manglet bevis.
- Sarajevo ble beleiret i 1.425 dager, rammet av artilleri og skarpskyttere; over 11.000 sivile ble drept.
Ezio Gavazzeni hevder i boken «I cecchini del weekend», utgitt i februar, at over 400 utlendinger – rundt 230 av dem italienere – deltok i det han omtaler som «Sarajevo-safari». BIRN understreker at tallene er påstander fra Gavazzeni, skriver OBCT.
Historien er ikke ny. Den første avisartikkelen om utlendinger som angivelig kunne betale for tilgang til serbisk-bosniske skarpskytterstillinger i åsene rundt Sarajevo, sto i Corriere della Sera 30. mars 1995, mens byen fortsatt var beleiret. Sarajevo-avisen Oslobođenje fulgte opp to dager senere.
Mer enn 11.000 sivile ble drept under den 1.425 dager lange beleiringen. Byen ble rammet av serbisk-bosnisk artilleri og skarpskyttere, og en særlig farlig gate fikk tilnavnet «Sniper Alley».
Ble ikke tatt inn i rapport
Opplysningene fra 1995 stammet fra to flyktninger fra Sarajevo, som vitnet for Det permanente folketribunalet, en italiensk grunnlagt menneskerettighetsorganisasjon. Tribunalets generalsekretær Gianni Tognoni fortalte senere at to vitner hadde sagt at skarpskyttere fra hele Europa, også Italia, var til stede.
Påstanden ble likevel ikke tatt inn i tribunalets sluttrapport fordi det manglet bevis. Tognoni sier at anklagene var så alvorlige at de ble diskutert grundig, men at det den gang var umulig å gjennomføre en egen undersøkelse.
Historien fikk nytt liv med den slovenske regissøren Miran Zupaničs dokumentar «Sarajevo Safari» i 2022, og senere med Gavazzenis bok. BIRN har kontaktet sentrale kilder, gjennomgått dokumenterte forhold og analysert rettsdokumenter.
Les også: Serbias president kobles til «sniper-turisme» under beleiringen av Sarajevo
Strid om etterretningsopplysninger
En av Gavazzenis viktigste navngitte kilder er Edin Subašić, som arbeidet som militær etterretningsanalytiker i Bosnia under krigen. Han sier at han sent i 1993 leste avhøret av en serbisk frivillig fra Paraćin. Frivilligen skal ha fortalt at fem utlendinger, blant dem tre italienere, satt på en buss mot serbisk-bosniske stillinger rundt Sarajevo.
Ifølge Subašić skal italienerne, deriblant en som oppga å være fra Milano, ha sagt til mannen: – Vi betaler for å komme hit. Subašić sier at den bosniske etterretningen ga opplysningene til italiensk etterretning, SISMI, og at italienerne senere opplyste at de hadde stanset saken.
Men Michael Giffoni, som var nestleder ved den italienske diplomatiske spesialdelegasjonen i Sarajevo fra oktober 1994, bestrider sentrale deler av denne versjonen. Han sier at SISMI-agentene var tilknyttet delegasjonen, ikke FN-styrken UNPROFOR, og at informasjonsutvekslingen må ha skjedd etter at delegasjonen ble opprettet i april 1994.
Giffoni avviser også Gavazzenis påstand om at han selv var til stede da opplysningene ble overlevert. I 1993 arbeidet han med Bosnia fra Roma, sier han. Andrea Angeli, som var FN-talsperson i Sarajevo, opplyser dessuten at UNPROFOR ikke hadde italiensk politi- eller militærpersonell.
BIRN viser til at Gavazzenis bok i stor grad bygger på anonyme kilder. De to sentrale navngitte kildene gir motstridende forklaringer, mens andre kilder bare har hørt om den påståtte praksisen. Dermed står spørsmålet fortsatt ubesvart tre tiår senere.
