Før parlamentsvalget i Bosnia-Hercegovina løfter en reportasje fram borgere som arbeider for et mer rettferdig og samlende land. Blant dem er miljøaktivisten Aida Kapetanović og Sarajevo-bosatte Nataša Gaon, som begge etterlyser endring nedenfra.
Kortversjonen
- Bosniske innbyggere og aktivister arbeider for et mer rettferdig samfunn før landets parlamentsvalg.
- Miljøaktivist Aida Kapetanović kjemper mot vannkraft og gruvedrift for å beskytte sårbare elver som Neretva og Una.
- Nataša Gaon fra Sarajevo håper nye politiske krefter vil vokse fram til tross for at mange unge velger å flytte.
Artikkelen beskriver et land der valgkampene igjen preges av gamle løfter, kjente ansikter og splittelse. Samtidig presenteres fire bosnisk-hercegovinske borgere som, på ulike måter, arbeider for at landet skal kunne møte egne utfordringer og se forbi fraflytting og interne motsetninger, skriver OBCT.
Aida Kapetanović, som er aktivist og forsker ved stiftelsen Atelje za društvene promjene (ACT) i Sarajevo, leder kampanjer for å beskytte elvene Neretva og Una. Hun mener miljøkampen også er en kamp mot systemisk og sosial urettferdighet.
Kjemper for elvene
Kapetanović sier ACT arbeider for å verne elver, skog, dyrkbar mark og andre naturområder mot blant annet vannkraftutbygging, gruvedrift og avskoging. Organisasjonen driver medie- og rettslige kampanjer, samarbeider med forskere og støtter lokalsamfunn som berøres av utbyggingsplaner.
– Vi kjemper for at innbyggerne skal bli aktører i beslutningsprosessene, for et reelt demokrati og for den grunnleggende retten til rent drikkevann og et sunt miljø, sier hun.
Hun omtaler Neretva som en av Europas mest truede elver og sier den må beskyttes mot industriell forurensning og vannkraftprosjekter. Ifølge Kapetanović førte vannkraftverket Ulog til massedød blant fisk og andre levende organismer i september 2025. Hun peker også på Gornji Horizonti-prosjektet, som etter hennes syn truer kildene til elvene Buna, Bunica og Bregava ved å lede vann fra Neretvas nedbørfelt til Trebišnjicas.
Les også: Norge ved inngangen til mineralalderen
I juni 2026 vedtok regjeringen i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina en beslutning om behovet for å beskytte føderasjonens interesser mot skadevirkningene av Ulog og Gornji Horizonti, opplyser hun. Kampanjen for Una retter seg dessuten mot ulovlig bygging, nedbygging av elvebreddene, planer for deponering av atomavfall og gruvedrift.
Vil ikke gi opp Sarajevo
Nataša Gaon, som er født i Sarajevo og arbeider med salg og markedsføring, sier hun ble værende fordi hun ville ha følt seg fortapt andre steder. Etter år utenfor landet forsto hun hvor sterkt Sarajevo hadde formet henne, forteller hun.
Hun beskriver livet i Bosnia-Hercegovina som en veksling mellom sorg og glede, men mener innbyggerne gang på gang finner en vei videre.
– Hver gang vi når bunnen, finner vi en måte å begynne på igjen, sier Gaon.
Gaon sier mange unge viser sitt standpunkt ved å flytte ut av landet, blant dem hennes egne døtre. Hun mener det krever mot å bygge et liv i utlandet, men håper samtidig at nye politiske krefter kan vokse fram hjemme. Hun kritiserer dem som, etter hennes syn, lover forandring, men lar populisme og egne interesser styre.
Som et bilde på fellesskap trekker hun fram Bosnias fotballandslag, der unge spillere har spilt sammen uten å legge vekt på etnisk tilhørighet. – De har gjort mye mer for Bosnia-Hercegovina enn noen politiker, sier hun.
