Mange separerte og skilte foreldre i Sørøst-Europa opplever at barnebidrag uteblir, kommer for sent eller er for lavt, ifølge en undersøkelse fra Balkan Investigative Reporting Network (BIRN). Belastningen faller ofte på mødrene, som også må håndtere kostbare og tidkrevende rettsprosesser.
Kortversjonen
- En ny BIRN-undersøkelse viser at et stort flertall av skilte foreldre i Sørøst-Europa opplever at barnebidrag uteblir eller er for lavt.
- Mødre bærer den tunge økonomiske og psykiske byrden gjennom kostbare og langvarige rettsprosesser mot eks-partnere.
- Over 40 prosent av deltakerne oppgir at eks-partneren skjuler reelle inntekter for å unngå å betale riktig beløp.
- Flere land har opprettet statlige bidragsfond, men byråkratiske hindringer gjør at svært få enslige forsørgere faktisk får støtte.
Elma fra Sarajevo var gravid i andre måned da hun ble skilt i 2010. Barnet ble født for tidlig og trengte medisinsk behandling i Bosnia-Hercegovina og nabolandet Serbia. Først i 2016 påla en bosnisk domstol eksmannen å betale 250 euro i måneden i barnebidrag. Han har anket avgjørelsen flere ganger, skriver OBCT.
– Jeg har bare fått dette beløpet på grunn av barnets medisinske utgifter. Ellers ligger det vanlige beløpet på høyst 100 til 150 euro, sier Elma, som opplyser at eksmannen fortsatt ikke har betalt noe og aldri har møtt barnet.
I BIRNs nettundersøkelse svarte 63 prosent at de hadde hatt problemer med å få barnebidrag fra en tidligere partner. Over 90 personer fra Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Frankrike deltok. Nesten 95 prosent av dem var kvinner.
Halvparten av deltakerne oppga at eks-partneren aldri hadde betalt barnebidrag, mens over en femdel svarte at betalingene ofte var forsinket. Mange lar også være å gå til retten, blant annet for ikke å belaste barnets forhold til faren ytterligere, ifølge Jovana Ruzičić, grunnlegger av den Beograd-baserte organisasjonen Senter for mødre.
– Dette gir moren en dobbelt byrde: Hun skal være hovedomsorgsperson, føre sak, betale saksomkostninger og håndtere stresset, samtidig som hun prøver å komme til enighet med eks-partneren, sier Ruzičić.
Les også: Velkommen til Evros og Akritenes land: Innvandring, smugling og geopolitisk spenning 🔒
For lave beløp og skjulte inntekter
Undersøkelsen viser også at størrelsen på bidraget ofte ikke dekker barnas behov. De fleste oppga at de mottar mellom 50 og 99 euro i måneden. Over 40 prosent svarte at eks-partneren hadde oppgitt lavere inntekt enn den reelle for å redusere et mulig bidrag. En femdel oppga at eks-partneren ikke hadde oppført noen inntekt.
Simona fra Skopje fikk i 2012 fastsatt et bidrag på 3000 denarer, om lag 49 euro, for hvert barn. Etter en klage fra eksmannen ble det redusert til 2500 denarer, rundt 40 euro.
– For 2500 denarer kan jeg bare betale én måneds svømmetrening for ett barn. Jeg kan kjøpe en sekk, men ikke engang joggesko, sier Simona. Hun har saksøkt eksmannen for å få et høyere bidrag, men sier prosessen har medført ekstra utgifter og har vart i over ett år.
Statlige fond når ikke alle
Montenegro opprettet et fond for midlertidige barnebidrag i 2022, Serbia gjorde det samme i 2025 og Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina i 2026. Kroatia fikk et fullt statlig fond i 2025. Albania, Kosovo og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina har ikke tilsvarende fond.
For å få støtte i Montenegro, Serbia og Republika Srpska må forelderen normalt ha en rettskraftig dom og dokumentere at innkreving ikke har lyktes på to måneder. I Montenegro mottar bare 256 av om lag 36.000 enslige forsørgere støtte fra fondet, ifølge Dejana Ponos i organisasjonen Foreldreforeningen.
Hun sier dette ikke nødvendigvis betyr at bidragene blir betalt i de øvrige sakene. Mange opplever byråkratiet som for krevende eller vil ikke forverre et allerede skjørt forhold mellom foreldrene.
