Hellas, Tyskland, Østerrike, Danmark og Nederland planlegger et retursenter i Afrika for personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden. Det første senteret kan være i drift i andre halvdel av 2027, ifølge Hellas’ migrasjonsminister.
Kortversjonen
- Hellas, Tyskland, Østerrike, Danmark og Nederland planlegger å åpne et felles retursenter i Afrika for asylsøkere med endelig avslag innen andre halvdel av 2027.
- Senteret skal fungere som et åpent mottak finansiert av de fem deltakerlandene, som også beholder ansvaret for personene som overføres.
- Organisasjoner som Amnesty International og Leger Uten Grenser kritiserer planene og frykter for menneskerettighetene og forsvarlige vurderinger.
Den greske migrasjonsministeren Thanos Plevris sier til TV-kanalen ANT1 at de fem landene har valgt et afrikansk partnerland, men at navnet foreløpig ikke kan offentliggjøres. Rwanda og Uganda er tidligere blitt nevnt i diplomatiske kretser og EU-nære medier, men ingen av landene er bekreftet som vertskap, skriver DW.
Planen er at senteret skal åpne mens Hellas har formannskapet i EUs ministerråd i andre halvdel av 2027. Prosjektet skal finansieres fullt ut av de fem deltakerlandene.
Skal være åpne mottak
Plevris understreker at det ikke er snakk om lukkede leirer i et tredjeland for personer som får avslag på asylsøknaden.
– Vi snakker ikke om sentre i den forstand at noen som får avslag på asylsøknaden, sendes til en lukket institusjon i et tredjeland, sa han til ANT1.
Ifølge ministeren skal det i stedet opprettes åpne mottak mens den endelige returen til personens opprinnelsesland blir ordnet. Ansvaret for dem som overføres, skal fortsatt ligge hos de fem EU-landene og ikke hos det afrikanske partnerlandet. Dette skal blant annet redusere risikoen for søksmål om menneskerettighetsbrudd.
Les også: FN – illusjonenes maskineri 🔒
Det er også planer om at blant andre FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) skal overvåke driften for å sikre at internasjonale menneskerettighetsstandarder og folkerettslige prinsipper følges.
Nytt regelverk kan gi grunnlag
Tidligere har forsøk på å flytte asylbehandling eller returordninger ut av EU strandet på juridiske hindringer, regjeringsskifter eller høye kostnader. Storbritannias plan om å sende migranter til Rwanda ble stanset av landets høyesterett, mens italienske domstoler stanset overføringer til italienskdrevne sentre i Albania.
Et revidert EU-regelverk åpner i visse tilfeller for at personer som må forlate EU, kan overføres til et trygt tredjeland uten tidligere personlig tilknytning til landet. Det forutsetter en avtale eller ordning med tredjelandet.
Et annet grunnlag er EUs returdirektiv, som EU-rådet og Europaparlamentet ble politisk enige om 17. juni 2026. Regelverket er imidlertid ennå ikke formelt vedtatt av Rådet. Når det eventuelt trer i kraft, vil det etablere en felles EU-ramme for slike retursentre.
Kritikere, blant dem Leger Uten Grenser og Amnesty International, mener fortsatt at ordningen innebærer betydelig risiko. De stiller spørsmål ved om uavhengig tilsyn, reell juridisk bistand og helsehjelp kan sikres, og frykter at mennesker kan bli sendt videre til utrygge hjemland uten forsvarlig vurdering.
En unnskyldning for Russlands krig mot Ukraina, støttet av Elon Musk
