Thukydid, nok en gang: «Middelhavets folk begynte å tre ut av barbariet da de lærte å dyrke oliventreet og vinranken.» Vinranken, som ifølge legenden oppsto i Kaukasus, på Ararat-fjellet, og ble gitt av Gud til Noah etter syndfloden, fant sitt naturlige ekspansjonsområde i Middelhavsbassenget. Sammen med vinen er den mer enn en plante og mer enn en drikk: Den er et symbol, en kultur og en livsform. Den er en plante som utgjør en sivilisatorisk matrise for folkene rundt Middelhavet.
Kartet over vinens utbredelse i Middelhavsområdet belyser et grunnleggende fenomen: Vinen er ikke bare et jordbruksprodukt eller et kulturelt uttrykk, men også en vektor for sirkulasjon av mennesker, teknikker og makt. Gjennom strømmene som er fremstilt, tegner det seg en historisk geografi for Middelhavet, der vinranken følger de store utviklingstrekkene knyttet til bosetting, handel og dominans. Vinranken kan bare bre seg blant bofaste folk, organisert rundt jordbruk, handelsnettverk og byer. Vinen står sentralt i de første sivilisasjonene, der den spiller en økonomisk, religiøs og symbolsk rolle. Den knyttes til ritualer og sosial distinksjon, til religioner og litteratur.
Utbredelsen av vinranken og vinen følger tett Middelhavets kyster. Middelhavet fremstår som et rom for kontinuitet, snarere enn som en grense. Spredningen går fra Orienten til Hellas, deretter til Italia, før den gradvis når Hispania og det sørlige Gallia. Denne utbredelsen er uløselig knyttet til den greske koloniseringen fra 700-tallet f.Kr. Grekerne plantet vinranker i koloniene sine for å gjenskape en livsform bygget på gjestebud, handel og politisk fellesskap. Vinen ble en kulturell markør, et element i den middelhavske identiteten. Roma spilte en sentral rolle i struktureringen av dette vinområdet. Vinrutene mot Roma i det 1. og 2. århundre synliggjør en virkelig imperial vinøkonomi, der vin sirkulerte fra Gallia, Hispania, Hellas og Anatolia til imperiets hovedstad, og forsynte et massivt, urbant og folkelig forbruk.
Roma nøyde seg ikke med å importere vin: Romerne organiserte, standardiserte og spredte vinproduksjonens teknikker. Vinranken bredte seg innover i landet, ofte langs de store elvene Rhônen, Po og Donau, som fungerte som logistiske korridorer. Vinen ble dermed et redskap for romanisering, i takt med etableringen av veteranbosetninger, byer og administrative nettverk. Det er dette som gjør det mulig for Julius Cæsar å si at der vinen finnes, der finnes sivilisasjonen. Og dermed romaniteten.
Les også: Edruelige tanker 🔒
Kart: Revue Conflits. Oversettelse: Geopolitika Norge.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
