Taliban-regimet i Afghanistan sier det vil gi USA tilgang til landets mineralressurser og håper på sanksjonslettelser og frigivelse av frosne afghanske midler.
Kortversjonen
- Taliban tilbyr amerikanske selskaper tilgang til Afghanistans enorme og uutnyttede mineralressurser for å styrke landets økonomi.
- Regimet krever at USA opphever sanksjoner og frigir milliarder i frosne afghanske midler plassert i utlandet.
- Vestlige diplomater advarer mot samarbeid på grunn av Talibans undertrykkende politikk mot kvinner og gjeldende sanksjoner.
Afghanistans Taliban-utnevnte utenriksminister Amir Khan Muttaqi sier at landet «uten tvil» vil ønske amerikanske investeringer velkommen i blant annet gruvedrift, infrastruktur, landbruk og handel, skriver Financial Times.
– Forholdet mellom Afghanistan og USA bør ikke vurderes gjennom de siste 20 årene med krig, men på grunnlag av framtidig samarbeid, sa Muttaqi til Financial Times i Kabul. Han sa at Afghanistans økonomiske politikk er åpen, men opplyste ikke om henvendelsen var rettet direkte til Det hvite hus.
Amerikanske og vestligstøttede geologiske undersøkelser har anslått at Afghanistan har mineralressurser verdt minst 1.000 milliarder dollar. Forekomstene omfatter blant annet kobber, jernmalm, niob, kobolt, gull og litium, men er i stor grad uutnyttet etter tiår med konflikt.
Ber om sanksjonslettelser
Siden Taliban igjen tok makten i 2021, har gruppen kunngjort gruveinvesteringer på over 7 milliarder dollar sammen med blant andre Kina og Iran. Samtidig er Afghanistan fortsatt blant verdens fattigste land. Over 14 millioner mennesker, rundt en tredel av befolkningen, står overfor akutt sult, ifølge artikkelen.
Les også: Kasakhstan, Afghanistan, geoøkonomi og realpolitikk
Taliban håper at økt diplomatisk kontakt skal bidra til at sanksjoner oppheves og frosne reserver frigjøres. Ifølge Afghanistans sentralbank befinner 9,5 milliarder dollar av landets reserver seg fortsatt utenfor landet, hvorav 7 milliarder dollar i USA.
I 2022 overførte USA 3,5 milliarder dollar til det Sveits-baserte Afghan Fund, som skal bidra til finansiell stabilitet uten å komme Taliban direkte til gode. Muttaqi sa at ingen bør bruke det afghanske folkets verdier som politisk pressmiddel, og at Kabul diskuterer de frosne midlene med relevante regjeringer.
Utenlandske diplomater i Kabul sier imidlertid at investorer må forholde seg til FN-sanksjoner og vestlige sanksjoner mot ledende Taliban-medlemmer, blant dem Muttaqi. De har også uttrykt bekymring for at pengeoverføringer kan styrke regimet og svekke presset for å moderere den harde politikken.
Taliban har innført en streng tolkning av sharia-loven, med omfattende begrensninger for kvinner og jenters adgang til utdanning, næringsliv og offentlig liv. Den internasjonale straffedomstolen utstedte i fjor arrestordre på Talibans leder Hibatullah Akhundzada for påstått kjønnsbasert forfølgelse.
Donald Trump har ifølge Financial Times vist liten interesse for tettere bånd med Taliban, men har foreslått at USA skal få tilbake kontrollen over Bagram-flybasen nord for Kabul. Det har regimet avvist. Muttaqi oppfordret også Det hvite hus til å gjenåpne USAs ambassade, som ble forlatt i 2021.
