G7-møtet i Italia setter scenen for en viktig diskusjon om Middelhavets rolle i global politikk, med spesiell vekt på forbedret samarbeid med Afrika.
Ekspertene på transatlantiske forhold fra tenketanken Atlantic Council, Valbona Zeneli og Rachel Rizzo, argumenterer i en kronikk i National Interest for en revurdering av Vestens strategi overfor Middelhavsregionen. De peker på behovet for en dypere og mer strukturert tilnærming til samarbeidet med Afrika for å møte dagens komplekse sikkerhets- og utviklingsutfordringer.
Under det kommende G7-toppmøtet i Italia, som er strategisk plassert ved Adriaterhavet, vil diskusjoner omkring Middelhavets rolle og betydning stå sentralt. Italias statsminister Giorgia Meloni har understreket landets ansvar og evne til å lede an i disse diskusjonene, med spesielt fokus på å forsvare den regelbaserte internasjonale ordenen og styrke styringen over kunstig intelligens.
Forfatterne fremhever at Italias engasjement også er tydelig i deres ønske om å styrke samarbeidet med afrikanske land gjennom det som kalles Mattei-planen, navngitt etter Enrico Mattei. Planen omfatter fem pilarer: utdanning og opplæring, landbruk, helse, vann og energi. Målet er ikke bare å gjøre Italia til et energiknutepunkt for transport av naturgass fra Afrika til Europa, men også å redusere uregelmessig migrasjon til kontinentet.
Les også: Amerikanske styrker var sentrale i forsvar mot iranske missiler og droner
Sikkerhetsspørsmål vil også være på agendaen under NATO-toppmøtet i Washington kort tid etter G7-møtet. Her vil Italia spille en nøkkelrolle, særlig med tanke på å sikre Middelhavsregionens stabilitet, som er avgjørende for både økonomisk velstand og regional sikkerhet. NATO er forventet å vedta sin første strategi for sin sørlige flanke, hvor fokus vil være på å øke samarbeidet gjennom Middelhavsdialogen og Istanbul-samarbeidsinitiativet.
Zeneli og Rizzo påpeker viktigheten av at transatlantiske partnere samarbeider tettere for å utforme en felles strategisk tilnærming til Middelhavsregionen, og de etterlyser mer meningsfylte økonomiske partnerskap med Afrika som en del av en større geostrategisk omlegging.
Denne tilnærmingen, hevder de, vil ikke bare fremme regional stabilitet og økonomisk utvikling, men også styrke Vestens stilling i møte med økende innflytelse fra både Russland og Kina i regionen.
Russland ekspanderer: Libya som utgangspunkt for afrikansk inntreden
