Europeiske forsvars- og etterretningsfolk advarer om at Nato ikke i tilstrekkelig grad avskrekker Russlands hybride aksjoner mot medlemslandene. De ber om en ny, felles respons før situasjonen eskalerer.
Kortversjonen
- Europeiske etterretningskilder advarer om at Nato feiler i å avskrekke russiske hybride operasjoner.
- Russiske aktører anklages for en omfattende skjult kampanje med sabotasje, dataangrep og brannstiftelser i Europa.
- Eksperter frykter at uklare grenser for kollektivt forsvar vil føre til hyppigere angrep før kommende valg.
Advarselen kommer etter det avvergede angrepet mot Leipzig/Halle lufthavn i Tyskland forrige måned. Politiet fant en drone lastet med sprengstoff av militær kvalitet, og Berlin tilskrev forrige uke offisielt angrepet Russland. Russland avviser å ha vært involvert, skriver Financial Times.
Ifølge forsvars- og etterretningskilder har hendelsen blitt et alvorlig varsko i europeiske Nato-hovedsteder. De mener den viser at Russland kan gjennomføre angrep under terskelen for artikkel 5, Natos bestemmelse om kollektivt forsvar, uten å bli stanset av dagens avskrekking.
– Det er helt klart at vi ikke gjør nok for å avskrekke provokasjoner under terskelen for artikkel 5, sier en høytstående vestlig forsvarstjenestemann. – Vi avskrekker i tilstrekkelig grad russisk konvensjonell og kjernefysisk opptrapping, men vi må virkelig tenke nytt om hybride trusler.
Russiske stedfortredere og etterretningstjenester har de siste to årene ført det kildene omtaler som en skjult kampanje i Europa. Den skal blant annet ha omfattet desinformasjon, dataangrep, brannstiftelser, angrep mot politikernes boliger og biler samt skade på undersjøiske kabler.
Les også: Slik forbereder Russland hybrid eskalering 🔒
Frykter flere aksjoner før valg
Natos generalsekretær Mark Rutte sa forrige uke at Russland er blitt stadig mer hensynsløst. En høytstående tjenestemann fra et Nato-land ved Russlands grense sier aktiviteten har nådd «nivåer uten sidestykke», og advarer mot at angrep under terskelen blir den nye normalen.
Europeiske etterretningstjenester forbereder seg på flere mindre aksjoner, som hærverk, forstyrrelser og mulig brannstiftelse mot sivile mål, opplyser en tredje tjenestemann. Aksjonene kan falle sammen med viktige valg neste år, blant annet i Frankrike, Italia og Polen.
Russland-eksperten Keir Giles ved Chatham House mener grensen for hva som utløser artikkel 5, er uklar. – Så lenge den grensen ikke er fastlagt, kan Russland fortsette å flytte den. Hvis vi ikke viser at det har en kostnad, vil de fortsette å presse på, sier han.
Charlie Edwards ved International Institute for Strategic Studies peker på at det tok fire uker før Tyskland offentlig tilskrev Leipzig-angrepet Russland. Han sammenligner dette med Polen, der statsminister Donald Tusk innen to dager ga russisk etterretning skylden for eksplosjoner som skadet jernbanespor i fjor.
