Konspirasjonsteorier står sterkere i vestlige samfunn enn noen sinne. Psykologer sier at slike forklaringer kan gi en kortvarig følelse av mening, men ikke nødvendigvis bedre psykisk velvære på sikt.
Kortversjonen
- Psykologisk forskning viser at konspirasjonsteorier kan gi en kortvarig følelse av mening, men sjelden bedrer den langsiktige psykiske helsen.
- Data om konspirasjonstro baserer seg ofte på usikre subjektive svar, noe som gjør det vanskelig å fastslå nøyaktige årsakssammenhenger.
- Eksperter advarer om at sterk tro på slike teorier kan forsterke angst og skape ytterligere psykisk belastning over tid.
Forskning på hvorfor mennesker tror på konspirasjonsteorier, og hvordan troen påvirker dem, er komplisert. Mye av kunnskapen bygger på at deltakerne selv beskriver tanker, følelser og overbevisninger, skriver DW.
– Slike egenrapporterte data er ikke perfekte, sier Neil Dagnall, professor i psykologi ved Manchester Metropolitan University, til Deutsche Welle.
Svarene er subjektive og kan påvirkes av blant annet følelser, erfaringer og hvem man sammenligner seg med. Det gjør det vanskelig å avgjøre om konspirasjonstro er årsaken til redusert velvære, eller om mennesker som allerede strever, lettere søker slike forklaringer.
Forskere kan forsøke å kontrollere egenrapporteringen ved å stille de samme spørsmålene på ulike tidspunkter eller observere kroppslige stressreaksjoner. Likevel viser slike data først og fremst sammenhenger, ikke sikre årsaksforhold.
Ikke en sær gruppe
Dagnall understreker at mennesker som tror på konspirasjonsteorier, ikke nødvendigvis skiller seg dramatisk fra andre. De fleste vil på et eller annet tidspunkt reagere på noe uvanlig eller belastende i samfunnet og stille spørsmål ved den vanlige forklaringen, mener han.
Det kan også være legitimt å stille kritiske spørsmål. Kilden trekker blant annet fram Watergate og den britiske Partygate-saken som eksempler på mistanker som bidro til undersøkelser som avdekket maktmisbruk.
Les også: Nixon etter Watergate
Det avgjørende er, ifølge Dagnall, hvor sterkt konspirasjonstenkningen preger hverdagen og i hvilken grad den forstyrrer livet til den enkelte.
Kan være knyttet til mer uro
Flere studier tyder på at eksponering for konspirasjonsteorier eller tro på dem kan være forbundet med mer negative følelser, økt angst og paranoide tanker, sier Zuzanna Molenda ved Det polske vitenskapsakademiet. Hun ledet en studie fra 2023 om følelsesregulering og konspirasjonstro.
Noen kan være mer tilbøyelige til å tro på slike teorier fordi de i utgangspunktet har vanskeligere for å håndtere psykisk press og ubehag. Når de søker svar i konspirasjonsteorier, kan den negative psykiske tilstanden ifølge Molenda bli forsterket.
– Dersom noe, tyder den tilgjengelige dokumentasjonen på at konspirasjonstro, heller enn å hjelpe mennesker med vanskelige følelser, kan være ledsaget av eller bidra til ytterligere belastning, skriver hun i en e-post til DW.
Molenda peker samtidig på at teoriene kan ha kortvarige fordeler. De kan gi en opplevelse av forklaring når hendelser er usikre eller vanskelige å forstå, være underholdende eller skape tilhørighet til andre med samme oppfatning.
Men dette gir ikke nødvendigvis bedre velvære over tid. – Mennesker som tror på konspirasjoner, stiller spørsmål, men får ikke svar, sier Dagnall.
Storbrannen som avdekket Norges institusjonelle beredskapssvikt
