I skyggen av statlig kontrollerte medier og meningsmålinger er det utfordrende å avdekke de sanne holdningene russere har til krigen mot Ukraina. Hvordan kan man stole på tallene som presenteres?
I juni 2023 gjorde leiesoldatlederen Jevgenij Prigozhin opprør mot Russlands president Vladimir Putin. Hendelsen, hvor Prigozhins Wagner-gruppe tok kontroll over Rostov-na-Donu og ble møtt med åpen støtte fra lokalbefolkningen, har reist spørsmål om den russiske befolkningens egentlige syn på Putins invasjon av Ukraina, ifølge en artikkel i Foreign Policy.
Artikkelen fremhever at det er vanskelig å tolke den russiske offentlige meningen korrekt. Dette er kritisk for effektivt å kunne motvirke Putins regime og dets handlinger mot Ukraina. I sin nyttårstale i 2023 beskrev Putin et bilde av Russland som et samlet samfunn som støtter krigen, en fremstilling som mange stiller spørsmål ved.
Meningsmålinger i Russland er særlig problematiske. De største organisasjonene, som det russiske senteret for studier av offentlig mening (VCIOM) og Stiftelsen for offentlig mening (FOM), er under statskontroll. Dette reiser bekymringer om deres uavhengighet og nøyaktigheten av dataene de produserer. Statskontrollen kan føre til at spørsmålene som stilles og måten dataene presenteres på, kan være skjevvridd for å reflektere et mer positivt bilde av regjeringens politikk.
Les også: Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 2: En sanksjonert økonomi 🔒
Levada-senteret, på den andre siden, er ansett som mer uavhengig og har ofte publisert resultater som viser lavere støtte til Kreml sammenlignet med statseide institutter. Imidlertid har også Levada blitt mål for kritikk og press fra Kreml, inkludert å ha blitt stemplet som en «utenlandsk agent,» noe som underminerer deres evne til å operere fritt. Dette angrepet på Levadas legitimitet er en del av en større kampanje for å kontrollere narrativet og informasjonsflyten i landet.
I tillegg til problemer med organisasjonenes uavhengighet, er det en generell mangel på tillit blant russere når det gjelder å svare på meningsmålinger. Mange er redde for represalier hvis de uttrykker kritiske synspunkter mot staten. Dette fører til at det er vanskelig å få ærlige svar, som ytterligere kompliserer tolkningen av offentlig mening.
Selv om noen meningsmålinger tyder på sterk støtte for krigen, viser andre at en betydelig del av befolkningen foretrekker fredsforhandlinger fremfor videre krigføring. Dette gir et mer nyansert bilde av den offentlige meningen og viser de store utfordringene med å tolke slike data i et autoritært regime.
Disse faktorene sammen viser hvor komplekst og utfordrende det er å få et klart bilde av hva russere egentlig mener om krigen i Ukraina og om Putins lederskap generelt.
Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒
