Ratko Mladićs levninger er fraktet til Serbia med et statlig fly. Mens det planlegges en militær minneseremoni i Beograd og begravelse mandag, har dødsfallet utløst ny politisk strid i landet.
Mladić, tidligere militærsjef for bosnisk-serberne, døde i fengsel 84 år gammel etter å ha blitt dømt for krigsforbrytelser av domstolen i Haag. Serbia er allerede preget av dype politiske og sosiale motsetninger foran parlamentsvalget president Aleksandar Vučić har varslet 18. eller 25. oktober, skriver OBCT.
Vučić har tidligere kritisert den internasjonale restmekanismen for straffedomstolene for å ha avslått Serbias søknad om å la den syke Mladić tilbringe sine siste dager i hjemlandet. Serbia tilbød blant annet statlig flytransport, behandling ved det militærmedisinske akademiet og å etterkomme mekanismens krav.
Presidenten har sagt at det kan komme titusenvis til seremonien, og at sikkerheten kan bli krevende for myndighetene. Han understreket senere at formen på begravelsen utelukkende skal avgjøres av familien.
Uttalelsen kom etter at minister Vujić i et intervju med den serbisk-bosniske kanalen ATV sa at Mladić skulle begraves med de høyeste statlige æresbevisningene, men la til at familien ville ha det siste ordet. Uttalelsen vakte sterke reaksjoner, og ble tolket som et signal om Serbias offisielle holdning til krigene i Bosnia-Hercegovina.
Samme kveld sa Vučić at det hadde vært et ønske om at Mladić skulle dø bak murene, men ba om at spekulasjonene om begravelsen måtte stanse. EU-kommisjonen har på sin side sagt at det er opp til serbiske myndigheter å avgjøre sin rolle i begravelsen, men understreket at glorifisering av krigsforbrytere strider mot EUs grunnleggende verdier og ikke har noen plass blant søkerland.
Les også: Serbias omfattende protester gir både utfordringer og muligheter for Vučić
Reaksjonene i Serbia har vært svært ulike. Beograds ordfører Aleksandar Šapić ønsket Mladić «evig ære» og takket ham i sosiale medier. Tidligere statsminister Aleksandar Vulin tok til orde for en statsbegravelse, mens Vojislav Šešelj fremmet teorien om at Mladić døde fordi han ikke fikk nødvendig behandling i fengselet.
Regjeringsvennlige tabloider har også hevdet at Mladić ble drept. Sjefredaktøren i Informer omtalte domstolen i Haag som en «terrororganisasjon» og hevdet at dens formål var å dømme serbere for folkemord. Andre pro-regjeringsmedier har brukt en mildere tone, men ofte omtalt Mladić som serbisk general uten å nevne dommen hans.
Flere opposisjonspartier og organisasjoner har derimot fordømt hyllestene. Den grønne venstrefronten og Bevegelsen av frie borgere har vist til Mladićs forbrytelser, inkludert det de omtaler som folkemordet i Srebrenica. Andre opposisjonspartier har understreket at Mladić ikke bør være et forbilde, og at dødsfallet ikke endrer forholdene som er fastslått av en internasjonal domstol.
Det har likevel vært få offentlige markeringer. Tilhengere av Røde stjerne arrangerte en fakkelmarkering i Beograd, og det har vært enkelte lignende episoder i Novi Sad. I Užice ble personer med vester med bilde av Mladić sett blant en gruppe som angrep en mann før et møte i Vučićs parti SNS. Ifølge artikkelen er Mladićs navn nok en gang blitt knyttet til både politikk og vold i Serbia.
Fra tribunene til skyttergravene: Når ultras blir soldater 🔒
