Rentene på amerikanske statsobligasjoner steg til det høyeste nivået på nær tre år etter at finansminister Scott Bessent varslet tilbakekjøp av statsgjeld for 6 milliarder dollar. Beløpet var lavere enn mange investorer hadde ventet.
Kortversjonen
- Finansminister Scott Bessent annonserte et tilbakekjøp av amerikansk statsgjeld på seks milliarder dollar for å dempe lånekostnadene.
- Markedet reagerte med skuffelse fordi beløpet var lavere enn Wall Streets forventninger på opptil ti milliarder dollar.
- Den svake responsen førte til at rentene på amerikanske statsobligasjoner klatret til det høyeste nivået på nesten tre år.
USAs finansdepartement opplyste onsdag at det vil kjøpe tilbake statsobligasjoner for 6 milliarder dollar. Det er den første operasjonen siden Bessent i forrige måned la frem en utvidet ordning for tilbakekjøp, med mål om å dempe økte lånekostnader, skriver Financial Times.
Beløpet er høyere enn departementets tidligere løfte om å minst doble tilbakekjøpene av langsiktige obligasjoner til 4 milliarder dollar. Men Wall Street-analytikere hadde denne uken anslått tilbakekjøp på 8 til 10 milliarder dollar.
Etter kunngjøringen steg renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner med 0,05 prosentpoeng til like under 4,86 prosent, det høyeste nivået siden slutten av 2023. Rentene på obligasjoner med 20 og 30 års løpetid steg omtrent like mye.
– Dette tallet er en skuffelse. Det var en forventning om at Bessent ville gjøre mer. Det er derfor rentene stiger, sa Mike O’Rourke i Jones Trading.
Krishna Guha i Evercore ISI sa at markedet virket lite imponert av beløpet. Han viste til at enkelte investorer hadde satset på en langt større kunngjøring på 10 milliarder dollar eller mer.
Les også: Den skjulte makten bak dollarens globale posisjon 🔒
Tilbakekjøpene er Bessents siste forsøk på å stanse det nylige salget av langsiktige amerikanske statsobligasjoner. Finansministeren har selv hevdet at utviklingen ikke gjenspeiler de underliggende markedsforholdene.
Høyere renter på langsiktige statsobligasjoner øker lånekostnadene for amerikanske forbrukere, blant annet gjennom boliglån, og for selskaper som skal hente kapital. Amerikanske renter fungerer dessuten som referanse for verdier på flere tusen milliarder dollar verden over.
Ordningen har møtt kritikk på Wall Street. Investorer har advart om at den kan svekke finansdepartementets troverdighet og motvirke sentralbankens arbeid med å få ned den fortsatt høye inflasjonen. Det er også usikkert om tilbakekjøpene vil få rentene ned.
– Jeg er ikke sikker på hvor stor effekt disse tilbakekjøpene til slutt vil ha på statsobligasjonsmarkedet, sa Subadra Rajappa, leder for USA-analyse i Société Générale. – Det viktigste de må ta tak i, er utviklingen i gjelden og budsjettunderskuddet. Alt annet er kosmetisk.
Et tilbakekjøp innebærer at en aktør selger eldre, mindre likvide obligasjoner med ti, 20 eller 30 års løpetid til finansdepartementet, i bytte mot nyere utstedelser. Ordningen skal gjøre markedet mer likvid.
Departementet skal torsdag kunngjøre hvilke obligasjoner som kan kjøpes tilbake, før operasjonen gjennomføres. Samme dag holdes også en auksjon over 30-årige obligasjoner, som vil gi markedet en ny test av tilliten til Bessents forsøk på å presse rentene ned.
