Frankrike og Canada slutter seg til Storbritannia i nye handelssanksjoner mot israelske bosetninger i okkuperte palestinske områder, opplyser Storbritannias utenriksminister Ed Miliband.
Kortversjonen
- Storbritannia, Frankrike og Canada innfører nye handelssanksjoner mot varer og tjenester fra israelske bosetninger på Vestbredden.
- Den britiske utenriksministeren anklager israelske myndigheter for å utsette palestinere for etnisk rensing i områdene.
- Sanksjonene møter skarpe reaksjoner fra Israel, og USAs ambassadør antyder at det kan komme amerikanske mottiltak.
Forbudet skal omfatte varer og enkelte tjenester knyttet til bosetningene. Miliband varsler også tiltak mot selskaper og personer som bidrar til utvidelse av bosetninger, skriver Politico.
I en tale i Underhuset tirsdag bekreftet Miliband at Storbritannia, Frankrike og Canada vil innføre handelsrestriksjoner mot det kilden omtaler som ulovlige israelske bosetninger. Landene fordømte så sent som forrige måned Israels planer om 1200 nye boliger i E1-området øst for Jerusalem.
Miliband sa at Storbritannia vil rette tiltak mot konkrete selskaper og personer som leverer tjenester til utbygging av bosetninger, blant annet innen bygg, infrastruktur, finansiering og eiendom. Frankrike og Canada vil også stanse import av varer fra bosetningene, sa han.
– Etnisk rensing
Den britiske utenriksministeren sa til parlamentsmedlemmene at regjeringen mener palestinere blir utsatt for etnisk rensing i deler av Vestbredden. Han anklaget samtidig den israelske regjeringen for altfor ofte å ha sett en annen vei.
– Vi vil handle sammen med andre i en bred internasjonal koalisjon, sa Miliband.
Storbritannia, Frankrike og Canada er blant elleve land som tirsdag også undertegnet en felles uttalelse. Der advarer de om at den israelske regjeringens handlinger på Vestbredden truer muligheten for en tostatsløsning.
Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot bekreftet tiltaket i et innlegg på X. Han skrev at Frankrike vil avslutte handel med israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områdene, sammen med elleve andre land som har gitt tilsvarende løfter.
Les også: Midtøsten stilt overfor utfordringene med Trump 2.0 🔒
– Frankrike kan ikke gjennom sin handel støtte en situasjon som truer sikkerheten til både israelere og palestinere, skrev Barrot.
Varsler mulige mottiltak
Utspillet kommer etter en sommer med britisk diplomatisk arbeid, som kulminerte med at Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte Downing Street forrige uke. Politico beskriver kunngjøringen som et markant skifte i britisk politikk overfor bosetningene under statsminister Andy Burnham.
Frankrikes plan kan samtidig møte juridiske spørsmål i EU. Handel er i utgangspunktet et EU-ansvar, selv om medlemsland kan innføre nasjonale tiltak med henvisning til blant annet nasjonal sikkerhet eller brudd på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Slike tiltak må vurderes opp mot EU-retten.
USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee, antydet før kunngjøringen at USA kan svare på britiske tiltak. Han omtalte beslutningen som diskriminering av jøder og sa at enkeltstater i USA, blant dem Florida, kan vurdere handelstiltak mot Storbritannia.
Israels president Isaac Herzog kalte ifølge presidentkontoret sanksjonene en «alvorlig feilvurdering» som vil havne på feil side av historien. Utenriksminister Gideon Sa’ar har på sin side varslet at Israel vil svare dersom Storbritannia går videre med sanksjonene.
Saken kommer to uker før verdensledere møtes til FNs generalforsamling i New York. Miliband sa at Storbritannia vil bruke samlingen til å rette et «klarest og hardest mulig søkelys» mot situasjonen og det som må endres.
Hvordan Frankrike formet den engelskspråklige verdens Palestina-skifte 🔒
