EU-parlamentet og medlemslandene er langt på vei enige om hvordan fondene skal organiseres etter 2028. Men striden om hvor mye penger som skal settes av, kan forsinke en avtale om unionens neste langtidsbudsjett.
Kortversjonen
- EU-parlamentet og medlemslandene er enige om strukturen for EUs langtidsbudsjett etter 2028, men striden om pengene truer med å forsinke avtalen.
- Parlamentet avviser Kommisjonens modell med én samlet plan per land og krever tydelig øremerkede midler til samholdspolitikk og landbruk.
- En gruppe sparsommelige land krever store kutt i budsjettet, mens en allianse ledet av Italia og Spania krever økte offentlige utgifter.
- Irland har overtatt ansvaret for å mekle fram et kompromiss mellom de steile frontene med mål om en avtale innen utgangen av 2026.
Det er litt over ett år igjen av EUs nåværende sjuårige budsjettperiode, men rammene for perioden 2028–2034 er fortsatt ikke avklart. Særlig gjelder usikkerheten samholdspolitikken og den felles landbrukspolitikken, skriver OBCT.
Parlamentet og Rådet, der de 27 medlemslandenes regjeringer er representert, har vedtatt sine forhandlingsmandater for den overordnede budsjettstrukturen. De interinstitusjonelle forhandlingene gjenstår, men den vanskeligste saken er allerede synlig: Hvor stort skal EUs flerårige budsjett være?
EU-parlamentet har avvist Europakommisjonens modell, der om lag 540 programmer skulle samles i 27 nasjonale og regionale partnerskapsplaner. Utbetalingene skulle knyttes til at avtalte reformmål blir nådd.
Parlamentet frykter at én plan per medlemsland kan svekke EU-politikken, redusere åpenheten og skape konkurranse mellom mottakere av støtte. Det krever derfor separate, tilstrekkelige og tydelig øremerkede midler til blant annet samholdspolitikk, landbruk, fiskeri og Det europeiske sosialfondet.
Medlemslandene vil også beholde de nasjonale og regionale partnerskapsplanene som en felles strategisk ramme. Samtidig ønsker de egne regler og fond for samholdspolitikken, blant annet Det europeiske regionalutviklingsfondet, Samholdsfondet og Interreg.
Rådet legger vekt på enklere regler og mindre administrativt arbeid, slik at nasjonale, regionale og lokale myndigheter kan bruke mer ressurser på investeringer. Interreg, som finansierer samarbeid mellom regioner i ulike land, skal ha et eget regelverk på grunn av programmets særtrekk.
Les også: La oss tenke regionalt
Uenige om pengene
Mens parlamentet har lagt fram konkrete krav, har medlemslandene foreløpig ikke blitt enige om budsjettsummen. Parlamentet vil sette av 274,34 milliarder euro, målt i 2025-priser, til samholdspolitikkens struktur- og investeringsfond. Av dette foreslås 222 milliarder til regionalutviklingsfondet, 42 milliarder til Samholdsfondet og 10,34 milliarder til Interreg.
Parlamentet mener beløpet er nødvendig både for langsiktige mål om samhold og økonomisk utjevning og for nye oppgaver innenfor politikkområdet. Kravet inngår i et samlet budsjett på 2000 milliarder euro.
På den ene siden står de såkalte «sparsommelige» landene Tyskland, Nederland, Danmark, Finland, Sverige og Østerrike. De avviser Kommisjonens forslag om økte bevilgninger og vil kutte flere hundre milliarder euro i det felles budsjettet.
– Utgangspunktet er åpenbart for høyt og må reduseres, fordi vi ikke kan ta opp ytterligere gjeld for EU, sa Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
De seks landene uttalte etter et møte 27. august at forslag som innebærer økninger på opptil 60 prosent, er uholdbare i en periode med budsjettkonsolidering.
Vil styrke samhold og landbruk
Mot dem står «samholdets venner», en gruppe på 16 medlemsland koordinert av Italia og Spania. Gruppen ønsker større rom for offentlige utgifter, særlig til samholdspolitikk og landbruk.
– De bruker alltid det samme argumentet, at det er bedre å redusere EUs budsjett. Men særlig nå er det et grunnløst resonnement, sa Polens statsminister Donald Tusk. Han beskrev alliansen som sterk.
Kypros foreslo før presidentskapet i EU-rådet utløp 30. juni, å redusere Kommisjonens utgangspunkt med 2 prosent, eller om lag 32,8 milliarder euro. Kompromisset fikk imidlertid ikke støtte fra noen av blokkene. Nå er det Irland som skal forsøke å finne en løsning, med mål om en avtale innen utgangen av 2026.
Kryptoregulering: Europa harmoniserer regelverket – men ikke tilsynet
