Nord-Makedonia skal 25. september markere 35 år som selvstendig stat. EU-medlemskap er fortsatt landets viktigste strategiske mål, men veien videre stanses av en konflikt om grunnlovsendringer og forholdet til Bulgaria.
Regjeringen i Skopje krever formelle garantier fra Brussel før den vil innfri et sentralt vilkår for videre EU-forhandlinger. Opposisjonen mener derimot at landet må vedta endringene for å komme videre, skriver OBCT.
Stridens kjerne er en forpliktelse fra juli 2022 om å endre grunnloven. Nord-Makedonia skal blant annet innlemme den bulgarske minoriteten i grunnlovens innledning. Dette er et vilkår for at den andre regjeringskonferansen med EU kan holdes, og at de formelle forhandlingene om kapitlene kan åpnes.
Kompromisset ble inngått under den daværende SDSM-regjeringen for å løse striden med Bulgaria. Bulgaria hadde i 2020 blokkert oppstarten av forhandlingene. Avtalen sikret samtidig at makedonsk ble tatt inn blant EUs offisielle språk.
Krever garantier
Dagens regjering, ledet av VMRO-DPMNE og statsminister Hristijan Mickoski, har gjentatte ganger sagt at den ikke vil vedta grunnlovsendringene uten «solide og formelle» garantier fra EU.
Mickoski viser til erfaringene fra Prespa-avtalen i 2018. Da ble «Nord» føyd til landets grunnlovsfestede navn, Republikken Makedonia, etter at Hellas hadde blokkert landets EU-tilslutning. Statsministeren foreslår at endringene som gjelder bulgarerne kan vedtas i nasjonalforsamlingen, men først tre i kraft når Nord-Makedonia er blitt fullt EU-medlem.
Les også: Notater fra EUs venterom
– Innbyggerne er lei av innrømmelser uten garantier for at det endelige målet nås, og av løfter som ikke holdes. Det vil ikke bli påtvungne grunnlovsendringer, det trengs en bærekraftig løsning, sa Mickoski.
Opposisjonspartiet SDSM mener på sin side at det ikke truer den makedonske nasjonale identiteten å innlemme bulgarerne i grunnloven. Partileder Venko Filipce mener landet bør gå videre med den såkalte franske løsningen fra 2022.
– I en situasjon der det ikke finnes et bedre forslag enn det franske, må vi ta et skritt framover med grunnlovsendringene, sa Filipce.
Brussel fastholder vilkåret
Den franske planen, som ble utarbeidet under Frankrikes EU-formannskap i juni 2022, ble vedtatt av det makedonske parlamentet måneden etter. Den inngår dermed i EUs offisielle forhandlingsramme for Nord-Makedonia.
Brussel understreker at grunnlovsendringene ikke bare er et bilateralt bulgarsk krav, men en forpliktelse overfor hele EU. Ifølge utkastet til endringer skal også kroater, montenegrinere, slovenere, jøder og egyptere innlemmes i grunnloven.
En undersøkelse fra analysesenteret Eurothink i Skopje viser samtidig både økt EU-støtte og større misnøye med unionen. Andelen som støtter EU-medlemskap, steg fra 53 prosent i 2023 til 58 prosent i 2026. Samtidig økte andelen som mener EU opptrer urettferdig, arrogant og utpressende, fra 56 til 60 prosent. Bare 18 prosent mener forholdet til EU er rettferdig og korrekt.
Salome Zourabichvili: En standhaftig leder i turbulente tider
