25 år etter Ohrid-avtalen avsluttet den væpnede konflikten i Nord-Makedonia, er spørsmål om språk, representasjon og tillit mellom gruppene fortsatt omstridt. En studentprotest i Tetovo har igjen satt avtalen på dagsordenen.
Kortversjonen
- En studentprotest i Tetovo har aktualisert debatten rundt Ohrid-avtalen i Nord-Makedonia etter uenighet om statseksamen på albansk.
- Ohrid-avtalen fra 2001 avsluttet en væpnet konflikt og sikret utvidede rettigheter for den albanske minoriteten i landet.
- Manglende implementering av lover og felles samfunnsproblemer som korrupsjon og utvandring rammer både makedonere og albanere.
Albanskspråklige jusstudenter ved fakultetet i Tetovo krever å få ta statseksamen på albansk. Etter fem måneders mobilisering fikk de tilbud om å ta den teoretiske delen på albansk, mens den praktiske delen fortsatt skulle gjennomføres på makedonsk. Studentene avslo tilbudet, skriver OBCT.
– Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber bare om likhet for loven, sier Zijahudin Elezi, en av protestlederne. Han mener forslaget strider mot språkloven og ånden i Ohrid-avtalen. Ifølge Elezi kan manglende mulighet til å få yrkeslisens på eget språk også påvirke albaneres representasjon i offentlige institusjoner og jobbmuligheter.
Avsluttet den væpnede konflikten
Ohrid-avtalen ble undertegnet 13. august 2001, etter flere måneder med væpnet konflikt mellom makedonske sikkerhetsstyrker og Den nasjonale frigjøringshæren, UÇK. Avtalen stanset kampene, avviste territorielle løsninger på etniske spørsmål og slo fast statens enhetlige karakter.
Samtidig banet den vei for grunnlovs- og lovendringer som utvidet rettighetene til den albanske befolkningen og andre ikke-majoritetsgrupper. Bruken av albansk i offentlig sammenheng ble utvidet, prinsippet om rettferdig representasjon ble innført, og desentraliseringen ble styrket.
Avtalen innførte også det såkalte Badinter-prinsippet. Det innebærer at lover om blant annet kultur, språk, utdanning, lokalforvaltning og nasjonale symboler må få flertall både blant de fremmøtte representantene samlet og blant representanter fra etniske minoritetsgrupper.
Les også: Valget av Kurultai: Veien videre for Kasakhstans demokrati
– Ohrid-avtalen er en fredsavtale som satte punktum for konflikten i 2001. Den la også grunnlaget for å løse åpne spørsmål av interetnisk karakter, sier journalisten og analytikeren Dželal Neziri.
Uenighet om gjennomføringen
Albanere har siden fått langt større representasjon i offentlig forvaltning, politi, forsvar og statlige institusjoner, og albanske partier har deltatt i flere regjeringskoalisjoner. Likevel er tolkningen og gjennomføringen av avtalen fortsatt omstridt.
Forsker og publisist Bekim Adili mener studentprotesten inngår i en bredere uenighet om språkloven og avtalen. Han viser til det han mener er praktiske inkonsekvenser i enkelte institusjoner og kommuner, blant annet knyttet til skilting i Struga og andre områder med albansk flertall.
– Det har vært år med positive resultater og år med stagnasjon. Samlet sett har det vært framgang, men langt mindre enn det som ville vært nødvendig, sier Adili om den forholdsmessige representasjonen av albanere.
Neziri mener utfordringen ikke bare gjelder lover knyttet til Ohrid-avtalen. – Vi har mange lover som er vedtatt, men ikke blir gjennomført, og lover som blir gjennomført uten å gi de forventede resultatene, sier han.
De største problemene går dessuten på tvers av etniske skillelinjer, ifølge kilden: unge makedonere og albanere forlater landet, mens korrupsjon, svake institusjoner, klientellisme og økonomisk usikkerhet rammer begge grupper. Viseutenriksminister Zoran Dimitrovski oppsummerer situasjonen slik: – Albanere og makedonere lever splittet, selv om de lever fredelig sammen.
Nord-Makedonia: Den oversette brikken i Europas geopolitiske spill
