Væpnede bakkeroboter utførte over 9 000 oppdrag i løpet av én måned i vår, ifølge Ukrainas forsvarsdepartement. Nå er målet å la roboter og droner angripe fiendtlige stillinger uten infanteri.
Kortversjonen
- Ukraina lanserer initiativet Army of Robots for å drive frem en omfattende robotisering av krigføringen.
- Bakkeroboter har allerede utført tusenvis av oppdrag, og målet er at maskiner skal ta over de farligste oppgavene.
- Visjonen inkluderer autonome angrep på fiendtlige stillinger og bruk av humanoide roboter i kamp.
- Prosjektet fungerer også som et økosystem for å tiltrekke investorer og sikre teknologisk forsprang mot Russland.
Den 26. september 2026 kunngjorde Mykhailo Fedorov lanseringen av Army of Robots, robothæren, på IT Arena-konferansen i Lviv. I 2022 lanserte han Army of Drones, som har forandret krigen i Ukraina. Fedorov var digitaliseringsminister og deretter en kort periode forsvarsminister i 2026. Etter at han ble fjernet fra regjeringen i juli, vender han tilbake gjennom privat sektor. Ambisjonen denne gangen er langt mer vidtrekkende: å sende maskiner dit mennesker ellers risikerer å dø.
We’re launching the Army of Robots.
In 2022, we launched the Army of Drones. Today, drones account for over 95% of battlefield strikes, and Ukraine has more than 700 UAV manufacturers.
Now we need the next technological breakthrough: the robotization of warfare.
The goal is… pic.twitter.com/UtaDuV4LXT
— Mykhailo Fedorov (@FedorovMykhailo) September 26, 2026
Fra drone til robot: Et skifte som allerede er i gang
Tallene viser hvor omfattende endringen allerede har vært. «I 2022 lanserte vi Army of Drones. Få kunne den gang forestille seg hvor mye ubemannede systemer ville forandre krigen», skriver Fedorov. I dag utfører droner over 95 prosent av angrepene, ifølge ham, og Ukraina har allerede mer enn 700 droneprodusenter.

Også robotiseringen på bakken skyter fart: Det ukrainske forsvarsdepartementet meldte om mer enn 9 000 oppdrag med væpnede bakkeroboter i løpet av én måned i vår, mot 2 900 i november 2025. Hjul- og beltegående roboter deltar allerede i kamp. Det som fortsatt mangler, slik fagmediene oppsummerer det, er en maskin som kan gå og skyte.

Les også: CODE 9.2 – Ukrainas laboratorium for moderne krigføring 🔒
«La robotene kjempe i stedet for mennesker»
Det nye initiativet har klart uttalte mål. Ifølge forsvarsmediet Oboronka, som er tilknyttet Ukrainska Pravda, vil Fedorov at en humanoid robot skal drepe en russisk soldat innen seks måneder etter lanseringen. Innen tolv måneder er målet å gjennomføre et angrep på en fiendtlig stilling helt uten infanteri, ved at roboter og droner «kommuniserer» med hverandre gjennom algoritmer. Fedorov oppsummerer ambisjonen i et slagord han stadig gjentar: «La robotene kjempe i stedet for mennesker.»
«La robotene kjempe i stedet for mennesker.»
– Mykhailo Fedorov
Foreløpig er oppgavene til de humanoide robotene likevel mer beskjedne enn presentasjonsvideoen kan gi inntrykk av. Fedorov trekker først frem mekaniske oppgaver: å lade et maskingevær, skifte et batteri og montere en sensor. Han nevner også evakuering av sårede, transport av ammunisjon, minelegging og minerydding, oppklaring, forsvar av stillinger og angrep. Tanken er at roboten skal sendes inn først der soldater i dag risikerer livet. «Oppdraget til Army of Robots er å redde liv. Robotene må utføre det farligste arbeidet, slik at soldatene våre kan komme hjem», skriver han.
Les også: Nederlandsk fabrikk skal lage krigsroboter til Ukraina
«Robotene må utføre det farligste arbeidet, slik at soldatene våre kan komme hjem.»
– Mykhailo Fedorov
Mellom visjon og profilering
Samtidig har prosjektet et tydelig element av profilering. Kyiv Independent påpeker at de fleste maskinene i videoen – humanoide, kuleformede, firbeinte og edderkopplignende roboter – ikke brukes i kamp i dag. Foreløpig er Army of Robots først og fremst en visjon. Fedorov beskriver hvordan han ser for seg fremtidens slagmark, ikke en styrke som allerede er i felten. Prosjektet «er ikke ett enkelt selskap, men et økosystem», understreker han. Det er åpent for forsvarsbedrifter, ingeniører og dem som kan bidra med kapital. Interesserte inviteres til å søke, og prosjektet leter etter en teknisk direktør. Initiativet har dermed også en uttalt økonomisk og psykologisk funksjon: å tiltrekke investorer og skremme Moskva. Fedorov peker på Russland som den største hindringen: Landet «har lært å kopiere og skalere opp svært raskt». Det tvinger Ukraina til stadig å utvikle neste generasjon militær teknologi.
Mot robotkrig
Prosjektet har også en prinsipiell betydning. Mens FN fortsatt diskuterer begrensninger på autonome våpen, tar en tidligere forsvarsminister åpent til orde for at maskiner skal kjempe i stedet for mennesker. Den symbolske terskelen han sikter mot – den første soldaten drept av en humanoid robot – ville føre krigen inn i et nytt landskap, der beslutningen om å angripe delegeres til maskinen. Ukraina, som har vært et laboratorium for dronekrigføring, kan snart bli det samme for robotkrigføring.












