19. august, 2026

Iran vurderer angrep mot amerikanske mål i Europa

Share

Iran har vurdert å angripe amerikanske militære mål i Sørøst-Europa dersom USA trapper opp krigen, opplyser personer med nærhet til regimet i Teheran til Financial Times.

Kortversjonen

  • Iran vurderer å angripe amerikanske militære mål i Sørøst-Europa og Kypros dersom USA trapper opp konflikten.
  • Regimet i Teheran advarer om at en ny fullskala krig kan føre til iranske gjengjeldelser langt utenfor Midtøsten.
  • Eksperter vurderer den iranske missiltrusselen mot europeiske mål som reell, men begrenset av tekniske begrensninger.
  • Diplomatiske forhandlinger og en midlertidig avtale har brutt sammen etter nye sammenstøt og blokader i Hormuzstredet.

To kilder sier at iranske styrker har vurdert angrep mot amerikanske ressurser i blant annet Bulgaria. Landet godkjente i forrige måned bruk av flybasen Bezmer for amerikanske tankfly, skriver Financial Times.

Kypros er også blant de mulige målene ved en ny amerikansk offensiv, ifølge en av kildene. En britisk flybase på øya ble rammet av en drone i mars. Vestlige tjenestepersoner sa da at de mistenkte at dronen var iransk og avfyrt av regionale stedfortredere, snarere enn direkte fra Teheran.

Kildene sier dessuten at Iran har vurdert å angripe undersjøiske fiberoptiske kabler i Hormuzstredet dersom konflikten eskalerer.

Varsler svar utenfor regionen

Vurderingene gjenspeiler en utfordrende stemning i Teheran, der mange i regimet ifølge Financial Times mener at en ny runde med krig er et spørsmål om når, ikke om.

Irans revolusjonsgarde og andre militære ledere har advart om at landet ved en ny fullskala konflikt kan gå lenger enn tidligere. Da kan mål utenfor Midtøsten bli aktuelle, i tillegg til amerikanske militæranlegg, energianlegg og annen infrastruktur i regionen.

– Skulle USA gå for langt, vil Iran forsvare seg for enhver pris, gå utover regionen og ramme Europa også, sier en av kildene.

Revolusjonsgarden truet også Storbritannia i forrige måned og sa at enhver base som brukes til å angripe iransk territorium, vil bli ansett som et legitimt mål.

Les også: Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒

Ekspert: Reell, men begrenset trussel

Sidharth Kaushal ved tankesmien Royal United Services Institute i London beskriver trusselen fra iranske missiler mot mål i Europa og andre steder som «reell, men begrenset».

Iran kan bruke mellomdistanse ballistiske missiler, blant annet Shahab-serien, mot amerikanske mål i Sør- og Sørøst-Europa, mener han. På lengre avstander vil missilene imidlertid ha begrenset evne til å gjøre skade.

Douglas Barrie ved International Institute for Strategic Studies sier at Irans angrep mot Diego Garcia tidligere i år tyder på at landet har våpen med en rekkevidde på over 2000 kilometer. USA og Storbritannia har anklaget Iran for å ha avfyrt flere missiler mot den felles basen i Indiahavet, mens Iran har avvist anklagen.

– Spørsmålet er hvor mange av disse de faktisk har, og om de er villige til å bruke bare noen få for å markere seg, sier Barrie.

Forhandlingene har stanset opp

En midlertidig avtale mellom USA og Iran fra juni brøt sammen i forrige måned etter at Teheran angrep fartøyer i Hormuzstredet, ifølge Financial Times. Begge parter anklaget hverandre for å ha brutt avtalen, og det fulgte gjensidige angrep og en fornyet amerikansk blokade av iranske havner.

Forsøkene på å gjenåpne stredet og gjenoppta forhandlinger har ikke ført fram. Donald Trump sa tirsdag at det ikke pågår, eller er planlagt, samtaler med Teheran.

Ifølge kildene avhenger Irans videre svar av hva Washington gjør. Trump sa forrige måned at USA ville ødelegge en iransk bro eller et kraftverk hver gang Iran angrep et skip i stredet.

Beskyttelsen av undersjøiske kabler intensiveres 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt